Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:642 (2020-2021)
Innlevert: 03.12.2020
Sendt: 04.12.2020
Besvart: 11.12.2020 av kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Hva vil statsråden gjøre for at folk ikke skal være redde for å klage på egne eller pårørende sine vegne om kritikkverdige forhold i kommunale tjenester?

Begrunnelse

Det å kunne ta opp kritikkverdige forhold i kommunale tjenester eller klage der man mener tilbudet ikke holder akseptabelt nivå er viktig for at tjenestene skal bli bedre. Samtidig vet vi at flere er bekymret for å klage eller si fra om kritikkverdige forhold da de er redd dette kan medføre represalier, enten direkte eller indirekte. Hvis dette medfører at folk ikke våger å si fra er det vanskelig å få forbedret tjenestene.

Nikolai Astrup (H)

Svar

Nikolai Astrup: Det er viktig med gode muligheter for å kunne ta opp kritikkverdige forhold ved kommunale tjenester uten å frykte represalier.
Det finnes en rekke regler som skal ivareta dette.
Arbeidsmiljøloven har bestemmelser som skal sikre at ansatte kan varsle om kritikkverdige forhold på egen arbeidsplass uten å risikere noen form for straff eller negative reaksjoner. Det er også krav om at virksomheter, inkludert kommuner, skal ha rutiner for varsling. I flere sektorlover finnes det regler for at pasienter, brukere, pårørende, elever, foresatte osv. skal kunne ta opp forhold ved helsetjenesten eller ved skolen/opplæringen. Både i sektorlovene og i forvaltningsloven er det også regler om klageadgang.
I den nye kommuneloven er det regler om medvirkningsordningene eldreråd, ungdomsråd og råd for personer med funksjonsnedsettelse, som gir ulike grupper en egen arena for å ta opp saker de er opptatt av. Disse rådene kan også fronte vanskelige saker på vegne av brukere/pårørende.
Det foreligger også en rekke regler om kontrollmekanismer i kommunesektoren for å unngå kritikkverdige forhold, og for at eventuelle slike forhold skal bli oppdaget gjennom ulike typer kontrollordninger. Det er for eksempel en rekke regler som skal sikre god egenkontroll i kommunene, som for eksempel regler om kommunens kontrollutvalg, og regler om kommunedirektørens internkontroll. Det er også regler om lovlighetskontroll, som gir mindretallet i kommunestyret, eller fylkesmannen på eget initiativ, en mulighet til å få gjennomført kontroll av om et kommunalt vedtak er lovlig. Videre finnes det regler om statlig tilsyn med kommunene.
I tillegg til omfattende regelverk, er det veiledere, nettsider, seminarer, konferanser osv. der slike temaer tas opp.
Jeg vil fortsette arbeidet med å videreutvikle og forvalte regelverket og rammene for kommunal tjenesteproduksjon for øvrig. Når den nye kommuneloven har virket en stund tar jeg sikte på at den bli evaluert for å se om reglene virker etter hensikten.
Den enkelte kommune har selv hovedansvaret for utvikling og forbedring av de kommunale tjenestene. Dette er særlig et viktig ansvar for den politiske og administrative ledelsen. Det er viktig å sørge for en god ytringskultur, etiske retningslinjer, varslingsrutiner, kontrollordninger osv. Det er også viktig å sørge for opplæring av ansatte i omsorgstjenestene, skolesektoren o.l., og sikre at det er bevissthet om problemstillingen og den enkeltes rolle og ansvar.