Skriftlig spørsmål fra Heidi Greni (Sp) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:630 (2020-2021)
Innlevert: 02.12.2020
Sendt: 02.12.2020
Besvart: 14.12.2020 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad

Heidi Greni (Sp)

Spørsmål

Heidi Greni (Sp): Vil statsråden ta initiativ til at staten tar en større del av ansvaret i slike saker?

Begrunnelse

Jeg viser til sak i NRK 2. desember om to barn og stefar som bodde på asylmottaket i Årdal i tre uker i desember 2015. Kort tid etter ankomst på mottaket kom det en bekymringsmelding og barnevernet i kommunen ble koblet inn. Tre uker senere ble begge barna flyttet til et beredskapshjem i en annen kommune. Selv om barna bare midlertidig var innom Årdal kommune, blir kommunen sittende igjen med alle utgiftene ettersom regelverket sier at det er den kommunen som griper inn som er økonomisk ansvarlig for barna. Ifølge kommunalsjefen har Årdal så langt brukt 7,5 millioner kroner på skoletilbud og barnevern for de to barna. I samme periode har kommunen fått om lag 2 millioner kroner i statlige overføringer for barna. Innen barna blir myndige, regner kommunen med å bruke om lag 10 millioner kroner.
Bakgrunnen for spørsmålet er utelukkende ment som en beskrivelse av en problemstilling knyttet til finansiering av barneverntjenester og dreier seg ikke om den konkrete saken fra Årdal. Problemstillingen knyttet til finansiering gjelder alle lignende saker, og i ytterste konsekvens, som ordføreren i Årdal beskriver:

«kan det vere til hinder for at barnevernet grip inn i tilsvarande situasjonar grunna frykt for dei tunge økonomiske forpliktingane».

Jeg mener det er urimelig at kommuner som er vertskommuner for asylmottak skal bli sittende igjen med hele regningen, og mener staten må ta større ansvar, også for å sikre sikkerheten til barn i en særlig sårbar situasjon.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Svar

Kjell Ingolf Ropstad: I begrunnelsen for spørsmålet vises det til at kommuner med asylmottak må finansiere tiltak også når barnet eventuelt flytter til en annen kommune, dersom vedtak om barnevernstiltak er fattet i den perioden barnet bor i mottaket. Representanten mener staten må ta et større ansvar i slike saker, også av hensyn til barna som er i en særlig sårbar situasjon.
Kommunene gjør en viktig innsats i forbindelse med mottak og bosetting. Noen barn vil ha behov for at barnevernstjenesten følger opp deres situasjon. Jeg har stor forståelse for at kommuner i enkelte spesielle saker kan komme i en krevende situasjon. Jeg forstår at det kan oppleves urimelig for enkeltkommuner som i særskilte tilfeller må håndtere betydelige utgifter til barnevernstiltak knyttet til barn som kun i kortere tid hadde opphold i kommunen. Barnevernloven er imidlertid utformet med tanke på at det skal være et tydelig og avklart ansvarsforhold, i saker hvor barn flyttes mellom kommuner og samtidig har behov for beskyttelse. Det følger av barnevernloven § 8-1 at barnevernstjenesten skal yte tjenester og tiltak til alle som oppholder seg i kommunen. Oppholdskommuneprinsippet innebærer at det er den kommunen barnet oppholder seg i som har ansvaret for å yte tiltak, uavhengig av om oppholdet i kommunen er rent midlertidig. I henhold til barnevernloven § 9-1 annet ledd er det den kommunen som er ansvarlig for tiltaket, som også skal dekke kostnadene. Disse bestemmelsene gjelder generelt for barnevernstiltak, ikke bare tiltak som gjelder barn i asylmottak.
Ved omsorgsovertakelse av barn i asylmottak som oppholder seg i Norge sammen med foreldre eller andre med foreldreansvar, vil dette kunne utløse 'særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger m.f.' etter bosetting i en kommune. Dersom en annen kommune enn bostedskommunen har omsorgen og bærer utgiftene til tiltak, vil kommunen som har omsorgsansvaret ha krav på å få hele tilskuddet. Tilskuddet utbetales til og med det året barnet fyller 20 år.
Sakene kan også utløse integreringstilskudd etter bosetting, dersom de er i målgruppen for tilskuddet. Dersom en annen kommune enn bostedskommunen har omsorgen og bærer utgiftene knyttet til omsorgstiltaket vil kommunen ha krav på å få hele integreringstilskuddet. I tilfeller der det oppstår særskilte forhold og behov som verken kan ivaretas innenfor inntektssystemets fordeling av kommunenes frie inntekter eller andre faste tilskuddsordninger, vil Fylkesmannen kunne tildele skjønnsmidler, etter en vurdering av kommunenes helhetlige økonomiske situasjon. Formålet med skjønnsmidlene er bl.a. å kompensere kommuner for lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet.
Når barn i barnevernet har tilknytning til flere kommuner vil det kunne oppstå krevende situasjoner for enkeltkommuner. Det har jeg forståelse for. Barnevernloven er innrettet for å forhindre at barn i slike tilfeller faller mellom to stoler. Fordelingen av kommunale kostnader og inntekter i slike saker berører flere departementer, og det vil være en dialog mellom disse for å se på mulige tiltak.