Skriftlig spørsmål fra Cecilie Myrseth (A) til fiskeri- og sjømatministeren

Dokument nr. 15:620 (2020-2021)
Innlevert: 30.11.2020
Sendt: 01.12.2020
Besvart: 08.12.2020 av fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen

Cecilie Myrseth (A)

Spørsmål

Cecilie Myrseth (A): Høsten 2019, i forbindelse med behandlingen av Dok. 8:184 S (2018-2019) om en styrking av rekenæringen, opplyste fiskeriministeren at regjeringen hadde igangsatt et arbeid med å se på ulike tiltak for å øke råstofftilgangen til rekeindustrien.
Hva er status i dette arbeidet?

Begrunnelse

Stella Polaris, som er lokalisert på Senja, har over flere år etterlyst tiltak for å sikre tilgang på råstoff til produksjon av kokte og pillede kaldtvannsreker. Stortinget behandlet høsten 2019 Dokument 8:184 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes om en styrking av rekenæringen, med forslag om å iverksette tiltak for å øke rekefisket og sikre tilgangen til råstoff for norsk rekeindustri.
Det ble i den forbindelse opplyst at regjeringen hadde igangsatt et arbeid med å se på ulike tiltak for å øke råstofftilgangen til rekeindustrien. Det var en samlet næringskomite som ba regjeringen om å fortsette med dette arbeidet, og som imøteså resultatet, jf. Innst. 75 S (2019-2020).

Odd Emil Ingebrigtsen (H)

Svar

Odd Emil Ingebrigtsen: Problemstillingene rundt råstofftilgangen for rekeindustrien har vært diskutert lenge. Det har vært flere møter med rekenæringen, og departementet er godt kjent med utfordringene landindustrien opplever når det gjelder tilgang på råstoff.
Det som ble påpekt i daværende statsråd Nesviks brev av 18. september 2019 med kommentar til representantsforslaget var at “De siste årene er det både vurdert og gjennomført en rekke tiltak for å øke ressursuttaket av reker og sikre at landindustrien får tilgang på råstoff“, etter at det i 2018 var gjennomført en høring av forskjellige forslag. Det ble i brevet imidlertid også vist til at “Flere av høringsinstansene pekte på at hovedproblemet i rekefisket er den lave lønnsomheten“.
Jeg er opptatt av at rekenæringen skal ha tilgang på råstoff, og at vi benytter oss av de naturgitte ressursene vi råder over. Som kjent har departementet i en årrekke derfor vurdert ulike tiltak for å øke råstofftilgangen til rekeindustrien.
Blant flere tiltak ble det i 2014 tildelt fire reketråltillatelser til rekeindustrien i Nord-Norge. Disse er ennå ikke tatt i bruk av dem som har fått dem tildelt.
Det har også vært gjennomført flere andre tilpasninger og justeringer i regelverket for å stimulere til at flere reketråltillatelser faktisk benyttes, som blant annet:

• Unntak fra det daværende kravet om kondemnering i strukturkvoteordningen dersom fartøyet bare skal brukes til reketråling.
• Unntak fra kravet om driftsgrunnlag ved splitting av reketråltillatelser.
• Åpning for at pelagiske trålere og ringnotfartøy kan tildeles reketråltillatelse uten hensyn til gjeldende lasteromsgrense for reketråltillatelser.
• Tilbakekalling av passive reketråltillatelser.

Samtidig er det slik at landsidens manglende tilgang på råstoff henger sammen med lønnsomheten i flåteleddet. Hvis det er slik at lønnsomheten i rekefisket ikke er god nok til at landsiden får nok tilgang på råstoff, stabilt over år, så er det ikke sikkert det er så mye myndighetene kan eller bør gjøre.
Som nevnt gjennomførte departementet høsten 2018 en høring av noen konkrete tiltak knyttet særlig til konsesjonsregelverket. Høringsinstansene ble bedt om å kommentere hvorvidt tiltakene kunne være egnet til å bidra til økt fiske etter reker med trål i Barentshavet. Høringsbrevet og svarene er tilgjengelig her. Den manglende oppslutningen om tiltakene bidro imidlertid til at vi ikke gikk videre med noen av forslagene.
På denne bakgrunnen mener jeg at det viktigste nå er å fortsette med å implementere nytt kvotesystem med utgangspunkt i kvotemeldingen som Stortinget langt på vei har sluttet seg til, for på den måten å legge til rette for at norske fiskerier blir enda mer framtidsrettede enn de er i dag, til beste for kysten og dens befolkning. I den forbindelse vil jeg se på kondemneringskravet og avkortingsprosenten i sammenslåingsordningen for reketrålere, som en naturlig oppfølging av at regjeringen allerede har implementert kvotemeldingens forslag om å oppheve kondemneringskravet og endre avkortingsprosenten i strukturkvoteordningene.
Rekebestanden i Barentshavet er for øvrig i god forfatning, og fangsttallene har vist en positiv utvikling.