Skriftlig spørsmål fra Arild Grande (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:594 (2020-2021)
Innlevert: 27.11.2020
Sendt: 30.11.2020
Besvart: 08.12.2020 av arbeids- og sosialminister Henrik Asheim

Arild Grande (A)

Spørsmål

Arild Grande (A): Mener arbeids- og sosialministeren at Vaskehjelp.no sin forretningsmodell er i henhold til arbeidsmiljølovens krav om faste ansettelser?

Begrunnelse

Det har den senere tid fremkommet opplysninger om at det statlige investeringsforetaket Investinor har gått inn som medeiere i vaskehjelp-appen Vaskehjep.no. Appen skal fungere som en digital markedsplass for renholdstjenester, der renholdere om selvstendig næringsdrivende får tilgang til en kundebase av privatkunder.
Fagbevegelsen har reagert kraftig, og mener Investinor ved å investere i dette støtter opp om en forretningsmodell som får utsatte grupper på arbeidsmarkedet til å stå enda svakere som selvstendig næringsdrivende i stedet for som vanlig ansatte. Som selvstendig næringsdrivende med enkeltmannsforetak står disse renholderne uten stillingsvern, de er ikke omfattet av arbeidsmiljøloven og de har ikke rettigheter som vanlig ansatte til ferie, feriepenger, sykepenger og pensjon.
Vi vet at deler av renholdsbransjen har vært preget av useriøse aktører, arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Bransjen har derfor behov for politiske tiltak som støtter opp om de seriøse aktørene og legger til rette for et trygt og anstendig arbeidsliv med faste, hele stillinger og en lønn til å leve av.

Henrik Asheim (H)

Svar

Henrik Asheim: Regjeringen ønsker et arbeidsliv med trygghet for arbeidstakerne, seriøse arbeidsgivere og ryddige lønns- og arbeidsvilkår. Fast ansettelse er hovedregelen i arbeidslivet. Samtidig er det legitimt å være selvstendig næringsdrivende. Regjeringen legger vekt på å styrke entreprenørskap og muligheten for å skape sin egen arbeidsplass.
Vi har en arbeidsmiljølov som skal sikre at de som har behov for lovens vern og rettigheter får det. Jeg kan ikke gå inn i den konkrete saken, men generelt setter lovens arbeidsgiver- og arbeidstakerbegrep rammer, og det er realiteten som avgjør om en som yter tjenester skal anses som arbeidstaker eller oppdragstaker. Dette avgjøres etter en helhetsvurdering av det enkelte tilfellet, basert på kriterier trukket opp i rettspraksis. Jeg forutsetter at virksomhetene også i renholdsbransjen sørger for å operere lovlig, herunder ikke unndrar seg arbeidsgiveransvaret hvis den som utfører arbeidet rent faktisk er arbeidstaker.
De senere årene har det vært gjennomført og fokusert på ulike tiltak for å sikre seriøsitet og ryddige forhold i renholdsbransjen. Gjennom treparts bransjeprogram er det etablert et omfattende og løpende samarbeid mellom partene i renholdsbransjen og myndighetene, hvor ulike utfordringer i bransjen diskuteres. Det er etablert en offentlig godkjenningsordning for renholdsvirksomheter, som ble styrket i 2018, og innført ulike andre tiltak som HMS-kort og allmenngjøring av lønn for renholdsarbeidere, ordning med regionale verneombud, samt flere veilednings- og informasjonstiltak for å forebygge useriøsitet. Bransjeprogrammet følger utviklingen i bransjen tett, og en ny kunnskapsrapport som kartlegger renholdsmarkedet skal legges frem over nyttår.
Fremveksten av digitale plattformer som vaskehjelp.no er et eksempel på at arbeidsmarkedet stadig endrer seg. Ny teknologi, globalisering og demografiske endringer skaper muligheter, men kan også utfordre arbeidslivet slik vi kjenner det.
Regjeringen har satt ned et offentlig utvalg med partene i arbeidslivet om fremtidens arbeidsliv. Utvalget skal se nærmere på mulige utfordringer knyttet til fremveksten av nye former for arbeid og utradisjonelle ansettelsesformer, samt konsekvensene nye forretningsmodeller vil ha på individuelle ansettelsesforhold. Utvalget skal også vurdere hvorvidt det rettslige rammeverket for individuelle arbeidstakerrettigheter og arbeidsgiveransvar er velfungerende som det er, og om det vil være egnet for fremtidige endringer som vil komme i arbeidslivet. Utvalget kan foreslå regelendringer eller andre tiltak som det finner hensiktsmessig, og skal arbeide til juni 2021.
Departementet har også satt i gang flere forskningsprosjekter som skal kartlegge utviklingen i bruken av ulike tilknytningsformer i arbeidslivet og konsekvenser for blant annet arbeidsforhold og partssamarbeid. De første resultatene er nettopp lagt fram. Det er viktig å se på disse spørsmålene samlet og i samarbeid med partene i arbeidslivet. Regjeringen følger utviklingen tett.