Skriftlig spørsmål fra Emilie Mehl (Sp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:559 (2020-2021)
Innlevert: 24.11.2020
Sendt: 25.11.2020
Besvart: 02.12.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Emilie Mehl (Sp)

Spørsmål

Emilie Mehl (Sp): Mener statsråden det er forsvarlig å legge opp til å «ha et hardt og jevnt snø- og isdekke med maksimum to-tre cm løs snø» gjennom vinteren langs riksveg 3 i Østerdalen, eller vil samferdselsministeren instruere statens vegvesen i å reklassifisere Riksveg 3 fra Rena til Ulsberg til vinterdriftsklasse B så fort som mulig?

Begrunnelse

Riksveg 3 gjennom Østerdalen er korteste veg mellom Oslo og Trondheim og den foretrukne strekningen for tungtransport mellom de to byene. Strekningen er også så godt som aldri stengt grunnet værforhold, og tjener derfor som omkjøringsveg for E6 over Dovrefjell flere ganger hver vinter. Trafikktelling har vist at det daglig kjører mellom 350 og 400 vogntog på strekningen mellom Rena og Ulsberg, og i de periodene hvor E6 over Dovrefjell er stengt, øker dette tallet betydelig.
Fram til 1. september 2020 var strekningen mellom Rena og Ulsberg på riksveg 3 derfor kategorisert som vinterdriftsklasse B. Det innebærer at det som hovedregel skal være bar vei også gjennom vinteren. I fjor kom det derimot varsel om at vegen skulle nedklassifiseres og i dag er den klassifisert som vinterdriftsklasse C. Det betyr at den kommende vinteren vil strekningen på rv. 3 gå fra å ha hovedsakelig bar vei til at man aksepterer «et hardt og jevnt snø- og isdekke med maksimum to-tre cm løs snø» i kalde perioder. En slik endring samsvarer dårlig med opplevelsen både norsk lastebilforbund, ambulansepersonell og vanlig personbilsjåfører har av vegstrekningen som utrygg på vinterstid.
Riksveg 3 gjennom Østerdalen er tungt trafikkert av vogntog med dårlige dekk og utenlandske sjåfører. Sjåfører som ofte mangler den nødvendige erfaringen med vinterføre før de gir seg i kast med den ulykkesutsatte strekningen. Leder for norsk lastebileierforbund Innlandet, Arild Olsbakk, har ved flere anledninger uttalt at de nye standardene utgjør en risiko for økt antall ulykker i Østerdalen. Det er bekymringsverdig at SVV velger å ikke høre på de som har utført brøytingen på vegen og isteden ser for seg å spare penger på å redusere standarden og øke risikoen for ulykker på en så tungt trafikkert vei.
Så langt har årets høst vært mild, men i forrige uke kom det første snøfallet i Nord-Østerdal. Allerede i løpet av den første dagen med skikkelig vinterføre etter omklassifiseringen var det en frontkollisjon mellom et vogntog og en personbil på riksveg 3 ved Alvdal. Hver vinter omkommer det personer på strekningen, og lokalbefolkningen frykter nå at årets vinter kan bli enda verre enn vanlig.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Godt vintervedlikehold er et viktig tiltak for å bedre trafikksikkerhet samt hindre ulykker. Driftsklasse C er den vanligste driftsklassen for riksvegnettet. E6 gjennom Gudbrandsdalen har blant annet denne driftsklassen.
Statens vegvesen har denne høsten endret driftsklasse for rv. 3 fra B til C. Statens vegvesen har informert meg om at denne beslutningen ikke reduserer trafikksikkerheten på denne vegen. Kravene til framkommelighet og trafikksikkerhet er den samme for begge klassene. Minimumskravet for friksjon, dvs. hvor glatt veien kan være er den samme for begge driftsklassene. Ved å gå over til driftsklasse C vil vegen altså ikke bli glattere, men det vil bli noe flere dager med snødekt vinterveg på rv. 3.
Dersom veibanen blir glattere enn minimumskravet, så bruker Vegvesenet i hovedsak enten salt eller grus for å oppnå friksjonskravet og sikre godt veigrep. Av hensyn til miljøet er det krav om å redusere bruken av salt på vegnettet. Statens vegvesen har i denne forbindelse informert meg om at den endrede driftsklasse for rv. 3 er gjort for å redusere bruken av salt i perioder med temperatur under minus 6 grader. Er det kaldere, og det er behov for å bedre friksjonen, vil grus bli benyttet.
Ved å endre driftsklasse endres også maksimal syklustid, dvs. tiden mellom hver gang det må gjennomføres tiltak som f.eks. brøyting eller strøing. Kravet for brøyting for driftsklasse C er en halvtime lenger enn for driftsklasse B (endres fra 2 til 2,5 time). For strøing er kravet en time lenger (endres fra 2 til 3 timer). Statens vegvesen har vurdert at en slik endring av syklustid ikke vil ha en merkbar effekt for brukerne.
Statens vegvesen har informert meg om at de er godt kjent med at det har vært utfordringer med føreforholdene på rv. 3 i starten av vinteren. Det er en ny driftsentreprenør som drifter riksvegnettet i dette området. Driftsentreprenøren har hatt noen problemer i oppstartsfasen, men dette er ikke uvanlig i en oppstartsfase. Statens vegvesen har informert meg om at det ikke er noe som tyder på at det er valgt driftsklasse som er årsaken til utfordringene som har vært og Statens vegvesen vil fortsette å ha en tett oppfølging med driftsentreprenøren. Når det kommer til frontkollisjonen som representanten viser til i sin begrunnelse, så har Statens vegvesen informert meg om at det ikke er kjent om ulykken kan relateres til kjøreforholdene på det aktuelle tidspunktet. Dersom det skulle vise seg at valgt driftsklasse ikke er hensiktsmessig, så vil Statens vegvesen vurdere å endre bruksklasse eller syklustid.