Nina Sandberg (A): Hvordan skal kommunene klare å planlegge, når staten og dens representanter gir seg selv så god tid?
Begrunnelse
Norske kommuner legger i disse dager sine fireårige økonomiplaner og årsbudsjett for 2021. Årsbudsjettet skal vedtas med økonomisk balanse, og bygge på realistiske forventninger om utviklingen i inntekter og utgifter.
Kommunenes økonomistyring, det arbeidet som gjøres for å få oversikt over, planlegge og kontrollere ressursbruken i kommunen, avhenger av godt samspill med staten. Ikke minst er forutsigbarhet rundt inntekter fra staten svært viktig for kommunene.
Koronapandemien medfører økonomiske kostnader for kommunenes økonomi på mange områder.
Regjeringen har gjentatte ganger forsikret om at kommunene skal kompenseres for koronautgiftene.
10. november presenterte regjeringen nye økonomiske tiltak, blant annet mer penger til kommunene for «å forebygge redusert tjenestetilbud til sårbare grupper, i barnehage, i skole eller i eldreomsorg». På regjeringen.no samme dato ble det kunngjort at Fylkesmennene får ekstra skjønnsmidler til fordeling til merutgifter/mindreinntekter korona for 2020.
Nesodden kommune er, på grunn av stor usikkerhet rundt statlig kompensasjon, en av mange kommuner som har vanskeligheter for å saldere kvartalsrapporter og planlegge framover i tid. Grunnlaget for lokalt tjenestetilbud til barn, eldre og sårbare grupper er uvisst.
Fylkesmannen i Oslo og Viken har signalisert at de jobber med en fordeling av skjønnsmidler, og vil bruke november måned på det. Dette betyr at kommunene i regionen ikke vet hva de får av eventuelle midler før november er ute, det vil si svært tett opp til fristene for å få vedtatt et budsjett for kommunen før året 2020 er omme. Dette gjør planlegging og budsjettering krevende for kommunene.