Skriftlig spørsmål fra Nicholas Wilkinson (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:545 (2020-2021)
Innlevert: 23.11.2020
Sendt: 23.11.2020
Besvart: 30.11.2020 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Nicholas Wilkinson (SV)

Spørsmål

Nicholas Wilkinson (SV): Hva vil ministeren gjøre for at de som trenger hjelpemidler som må bli installert får muligheter til selve installeringen?

Begrunnelse

Jeg viser til regelverk i NAV om regelverket for montering av hjelpemidler som ble endret i 2014.
Endringen har fått uheldige konsekvenser for noen brukere, særlig for brukere som trenger installasjon av en slik karakter at det må bygningsmessige endringer til for å få hjelpemiddel installert.
Når det gjelder bygningsmessige endringer som inngrep i vegger, tak, forsterkninger for heis/løfteplattform, innlegging av strøm, utvidelse av dører etc., må dette dekkes av brukeren selv.
Dette har resultert i at rullestolbruker måtte flytte hjem til sine foreldre, siden personen ikke har penger til å koste en slik installasjon selv.
Jeg har et eksempel på en person som har flyttet til egen leilighet, men kan ikke flytte inn i leiligheten siden personen mangler penger til å få installert heisen. Kommunen i dette eksempelet har på sin side svart med at de har levert lovpålagt tjeneste, og de viser til at brukeren har takket nei. Brukeren måtte takke nei, siden brukeren ikke hadde ressurser til å installere heisen.
Dette resulterer at de som virkelig har behov for hjelpemidler som heis ikke får dette.
Jeg håper at ministeren kan se på regelverket og om det har slått ut uheldig for brukere som trenger å installere hjelpemidler.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Jeg ønsker å presisere at verken Arbeids- og velferdsetaten eller folketrygden har et samlet ansvar for tiltak for tilrettelegging av boliger. Både den enkelte kommune og Husbanken har ansvar for tiltak for boligtilpasning, som i noen grad overlapper med ansvarsområdet etter folketrygdloven.
Retten til stønad for å kompensere for utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen er hjemlet i folketrygdloven kapittel 10. Dette omfatter individuelle hjelpemidler og tilrettelegging mv. I en del tilfeller vil det være behov for omfattende grunnarbeider for å kunne montere hjelpemiddelet, som f.eks. montering av heis. Jeg gjør oppmerksom på at denne type utgifter ikke dekkes over folketrygden. Dersom utgiftene ikke faller inn under stønadsordningene til Husbanken, må brukeren dekke disse selv.
I noen av disse tilfellene kan det være mer hensiktsmessig å utbedre og tilpasse boligen framfor å låne ut og installere midlertidige hjelpemidler som trappeheis, løfteplattform og rampe fra folketrygden. Arbeids- og velferdsetaten kan da, i steden for å låne ut disse hjelpemidlene, utbetale et tilskudd til varig utbedring og tilrettelegging av boligen, som tilsvarer kostnadene for det aktuelle hjelpemiddelet.
Kommunene har i dag et overordnet ansvar for å fremskaffe tilrettelagt bolig, og å gi råd om tilrettelegging av boligen. Kommunene kan også gi tilskudd til tilpasning av boligen.
Jeg er kjent med at tilpasning av boligen kan være en krevende prosess for brukeren og hjelpeapparatet der man må manøvrere mellom ulike stønadsordninger som er hjemlet i ulike regelverk og forholde seg til og koordinere stønadsordningene som de ulike sektorene forvalter. Jeg ser at det kan være behov for å vurdere om dagens regelverk eller retningslinjer stiller urimelige krav til egeninnsats for brukere som er i en krevende situasjon og å identifisere hindre for å få til hensiktsmessig boligtilpasning.
Det har ved flere anledninger vært foreslått å samle samtlige tiltak for fysisk tilrettelegging av bolig i én og samme instans. Dette ble senest gjort i Hervik-utvalgets rapport En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling – for økt deltakelse og mestring, som ble levert 6. februar 2017.
I Prop. 1 S (2017-2018) for Arbeids- og sosialdepartementet ble utvalgets forslag omtalt. Det ble bl.a. vist til at det burde arbeides videre med sikte på å vurdere ev. ansvarsendringer for enkle og høyfrekvente hjelpemidler, tilrettelegging av bolig og velferdsteknologi. Under behandlingen av Prop. 1 S (2017-2018) fattet Stortinget følgende romertallsvedtak (vedtak nr. 318, 15. desember 2017):

"Stortinget ber regjeringen skrinlegge planene om å overføre ansvaret for hjelpemidler fra stat til kommune."

Som følge av Stortingets vedtak ble videre utredning stanset, jf. Prop. 1 S (2018-2019). Videre oppfølging av tiltak knyttet til boligtilpasning vurderes nå i lys av dette.