Skriftlig spørsmål fra Svein Roald Hansen (A) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:520 (2020-2021)
Innlevert: 20.11.2020
Sendt: 23.11.2020
Besvart: 02.12.2020 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Svein Roald Hansen (A)

Spørsmål

Svein Roald Hansen (A): Hva er årsaken til at forhandlingene med EU om geografiske indikatorer ikke er tatt opp igjen?

Begrunnelse

EU har i tidligere møter i EØS-rådet tatt opp at forhandlingene mellom Norge og EU om geografiske indikatorer har stoppet opp. I arbeidsdokumentet knyttet til den nye handelsrapporten viser Kommisjonen til at forhandlingene, som startet opp i 2013, ble suspendert av Norge i 2016.
I EUs rådskonklusjoner fra desember 2018, ber EUs Norge om å «resume the negotiations on the protection of geographical indications, which is an important element of international trade in agricultural products and foodstuffs».
I fellesarbeidsgruppen om bearbeidede landbruksprodukter oppfordret Kommisjonen Norge i november 2019 å vurdere å ta opp igjen forhandlingene. Den norske delegasjonen skal ifølge Kommisjonen ha forklart at den ville konsulterer med relevante myndigheter om muligheten for å gjenoppta forhandlingene.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: EUs regelverk for geografiske betegnelser (GI) på vin og alkoholsterke drikker er tatt inn i EØS-avtalen med enkelte tilpasninger, og betegnelsene «Norsk vodka» og «Norsk akevitt» er beskyttet gjennom dette regelverket. EUs regelverk for geografiske betegnelser for næringsmidler er ikke en del av EØS-avtalen, men Norge har en egen nasjonal ordning for vern av slike betegnelser for næringsmidler. Per i dag er 29 norske og tre italienske betegnelser beskyttet gjennom denne nasjonale ordningen.
EUs politikk når det gjelder geografiske betegnelser er basert på EUs felles landbruks- og regionalpolitikk, men temaet er omstridt internasjonalt. Norge har i ulike internasjonale fora, blant annet i WTO og WIPO, inntatt en mellomposisjon mellom land som er opptatt av sterkt vern for geografiske betegnelser, blant annet EU og Sveits, og land som er motstandere av særordninger for slike betegnelser, blant annet USA, Australia og land i Sør-Amerika. Fra norsk side ønsker vi i utgangspunktet fleksible løsninger for brukere av varemerkesystemet, og vi mener det kan oppnås tilstrekkelig vern for geografiske betegnelser gjennom varemerkesystemet og markedsføringsrettens regler om villedende bruk. I tillegg er den norske nasjonale ordningen for næringsmidler åpen for registrering av utenlandske betegnelser.
Etter initiativ fra EU innledet Norge likevel forhandlinger i 2013 med EU om en avtale om gjensidig godkjenning av geografiske betegnelser for næringsmidler. På det tidspunktet gjaldt forhandlingene 1174 EU-betegnelser og 21 norske betegnelser.
På det siste forhandlingsmøtet med EU i april 2016 ble det fastslått at Norge og EU ikke var enige på vesentlige punkter, og at det ikke var noen hensikt å fortsette forhandlingene. Et vanskelig punkt var forholdet til varemerkeretten. EUs regelverk for geografiske betegnelser på næringsmiddelområdet har bestemmelser som avviker fra varemerkerettens generelle prinsipp om tidsprioritet («først i tid, best i rett»).
I etterkant har EU gjentatte ganger ytret ønske om å gjenoppta forhandlingene med Norge. Forholdene som ledet til forhandlingsbrudd i 2016 er imidlertid ikke endret. Norge har derfor ikke funnet det hensiktsmessig å gjenoppta disse forhandlingene.