Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:505 (2020-2021)
Innlevert: 20.11.2020
Sendt: 20.11.2020
Rette vedkommende: Kommunal- og moderniseringsministeren
Besvart: 26.11.2020 av kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): I Granavolden-plattformen stadfester Regjeringen et sterkt ønske om å verne natur- og biologisk mangfold. Samtidig ser vi en rekke steder at kommuner vedtar utbyggingsplaner, uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag som sikrer at sårbare naturinteresser blir ivaretatt på en god nok måte.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at kommunale utbyggingsplaner gjennomgår en tilstrekkelig konsekvensutredning, og at sårbare naturinteresser ikke ødelegges?

Begrunnelse

Alt for ofte får vi rapporter, via media, natur- og miljøorganisasjoner og bekymrede enkeltpersoner om svært mangelfull konsekvensutredning i kommunene i forbindelse med store utbyggingsprosjekter.
I Hallingdølen har vi den siste uken kunne lese om Hemsedal kommunes planer om å bygge ut et hyttefelt som ligger over 1000 meter over havet, og som inneholder svært sårbare naturområder. Det fremstår som kommunen er i ferd med å fatte endelig vedtak, uten at det er foretatt nødvendig kunnskapsinnhenting om hva prosjektet faktisk vil medføre av naturødeleggelser og påvirkning av det biologiske mangfoldet i området. Dette er ett av flere eksempler som skaper stor bekymring.
Regjeringen har uttalte ambisjoner om å styrke naturmangfoldsarbeidet i Norge, og om å sikre at sårbare naturinteresser ikke går tapt eller bygges ned. Det virker dessverre som det er langt mellom liv og lære, når kommuner går videre med useriøse prosjekter som ikke er kvalitetssikret tilstrekkelig når det gjelder samme tema.

Nikolai Astrup (H)

Svar

Nikolai Astrup: Norge har store naturverdier som skal tas hensyn til i arealplanleggingen. FNs bærekraftsmål setter blant annet delmål om å bevare økosystemene i fjellområdene, inkludert det biologiske mangfoldet. Regjeringen har i dokumentet Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019-2023, bedt kommunene om å legge bærekraftsmålene til grunn for samfunns- og arealplanleggingen. I de nasjonale forventningene gir vi også tydelige føringer om at planer og beslutninger skal bygge på et godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag.
For alle planer som behandles etter plan- og bygningsloven, er det krav om planbeskrivelse som blant annet beskriver planens virkninger. For planer som kan få vesentlige konsekvenser for miljøet, er det krav om særskilt konsekvensutredning som skal behandles etter bestemmelsene i forskrift om konsekvensutredninger. Formålet med egne bestemmelser om konsekvensutredning, er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning når det skal tas stilling til om, og på hvilke vilkår, en plan skal gjennomføres.
I spørsmålet fra stortingsrepresentanten Bastholm er det vist til en sak i Hemsedal kommune som omhandler et utbyggingsprosjekt for hytter i et sårbart naturområde. Det som går fram av saken, er blant annet at det aktuelle området allerede er avklart til utbygging, og at det er konsekvensutredet i kommuneplanens arealdel. Dette er en sak som er til behandling i kommunen, og jeg kan derfor bare uttale meg på generelt grunnlag.
Det er dokumentert et stort potensial for å forbedre kvaliteten på konsekvensutredninger av klima- og miljøtemaer i kommuneplanene. Dette var konklusjonen i en rapport som Miljødirektoratet fikk utarbeidet i 2019. Rapporten pekte på "utarbeidelse av oppdatert og forbedret veiledning knyttet til regelverket om konsekvensutredning", som det viktigste tiltaket for å forbedre kvaliteten på kommunale arealplaner. Gode konsekvensutredninger basert på oppdatert kunnskap er et viktig grunnlag for bedre planer som ivaretar hensynet til naturmangfold. Arbeidet departementet gjør for å følge opp dette, får betydning for framtidige kommuneplaner. For områdene som allerede er inne i kommuneplanene som utbyggingsområder, er det de supplerende utredningene som gjøres i arbeidet med reguleringsplan som skal avklare om tiltakene faktisk kan gjennomføres. Her er det krav både i plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter, og i naturmangfoldloven, som kommer til anvendelse for å ta vare på natur- og biologisk mangfold.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet arbeider på flere områder for å styrke veiledningen om planlegging og kunnskapsgrunnlag. Departementet publiserte i februar 2020 en ny "Veileder om konsekvensutredning for planer etter plan- og bygningsloven". Der gjennomgås regelverket og kravet til utredninger for de ulike typer planer etter plan- og bygningsloven. Departementet arbeider nå med å ferdigstille ny kommuneplanveileder. I denne gis tydelige forventninger til kommunenes arbeid med å innhente kunnskapsgrunnlag, og til høring og medvirkning i hele kommuneplanprosessen. En ny veileder om planlegging av hytteområder er også under utarbeidelse, og behovet for statlige planretningslinjer for fjellområdene vurderes.
Klima- og miljødepartementet jobber samtidig med å kartlegge, tilgjengeliggjøre og klassifisere data om verdifull natur. Innen utgangen av 2020 har det blitt kartlagt natur på et større areal enn alt bebygd areal i Norge. Naturtyper som enten er truet, nær truet eller har en viktig oppgave i økosystemet i områder med stort utbyggingspress, er prioritert. Dette arbeidet er målrettet for å sikre at verdifull natur ikke bygges ned eller tapes. Alt dette er en del av den store satsingen på økologisk grunnkart for Norge. Det innebærer også å sammenstille og gjøre informasjon om naturtyper tilgjengelig på en lett måte for arealforvaltningen, tidlig i en arealplanprosess, nettopp for å forhindre mangelfullt kunnskapsgrunnlag til arealplanene.
Som et underliggende direktorat til Klima- og miljødepartementet, har Miljødirektoratet mye av veiledningsansvaret knyttet til konsekvensutredning og kunnskapsgrunnlag. Miljødirektoratet utarbeider nå ny metodikk for utredninger av klima- og miljøtemaer i konsekvensutredninger. Dette vil bli presentert om kort tid. Miljødirektoratet arbeider også løpende med å forbedre sin veiledning om konsekvensutredninger.