Skriftlig spørsmål fra Emilie Mehl (Sp) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:409 (2020-2021)
Innlevert: 11.11.2020
Sendt: 12.11.2020
Besvart: 20.11.2020 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Emilie Mehl (Sp)

Spørsmål

Emilie Mehl (Sp): Storbritannia utgjorde en stor andel av BNP i EU. Brexit har endret EUs størrelse på alle måter, og forutsetningene for tidligere avtaler om handel med landbruksvarer er endret. Storbritannias uttreden av EU må føre til at de tollfrie kvotene på landbruksvarer fra EU reduseres tilsvarende. I motsatt fall vil Brexit føre til en direkte økning i landbruksimport til Norge dersom Storbritannia får nye tollfrie kvoter i tillegg til EUs kvoter.
Vil utenriksministeren gå i dialog med EU og kreve kutt i de tollfrie kvotene for handel med landbruksvarer?

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Storbritannia trådte formelt ut av EU 31. januar 2020. Overgangsordningen som ble etablert i forbindelse med britenes uttredelsesavtale med EU, innebærer imidlertid at handel mellom Norge og Storbritannia, for alle praktiske formål, går som tidligere frem til 31. desember 2020.
Det er riktig at Storbritannia utgjorde en stor andel av EUs BNP. Storbritannias uttreden av EU endrer imidlertid ikke avtalene som Norge har inngått med EU om handel med landbruksvarer, slik de er vedtatt av Stortinget. Dette gjelder blant annet de såkalte artikkel 19-avtalene, som regulerer en rekke av de tollfrie kvotene på landbruksvarer fra EU.
Storbritannias uttreden endrer heller ikke andre handelsavtaler Norge har inngått med EU, herunder de avtalene som regulerer 49 tollfrie kvoter for norsk sjømat til EU. Også disse kvotene vil videreføres som før. Dersom premisset i spørsmålet skulle legges til grunn måtte vi regne med at et norsk krav om endring av de tollfrie kvotene på landbruk vil utløse et krav fra EU om endring av kvotene på sjømat.
Regjeringen har ikke til hensikt å kreve reforhandlinger av våre inngåtte avtaler med EU på bakgrunn av Storbritannias uttreden av EU.