Skriftlig spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:371 (2020-2021)
Innlevert: 07.11.2020
Sendt: 09.11.2020
Besvart: 16.11.2020 av finansminister Jan Tore Sanner

Terje Halleland (FrP)

Spørsmål

Terje Halleland (FrP): Vil regjeringen gjøre endringer i CO2-avgiften slik at det blir enklere å fase inn bruk av biogass innen skipsfart, industri og landtransport?

Begrunnelse

Både naturgass og biogass består i hovedsak av metan, og gassene kan derfor brukes om hverandre. Men biogass er fortsatt dyrere å ta i bruk for kundene, og tilgangen varierer. For likevel å øke bruken av biogass, er det derfor aktuelt å levere biogass i blandinger med naturgass og da særlig til skip og industri.
CO2-avgiften avregnes månedlig i henhold til et hovedbestandelsprinsipp som betyr at om mengden biogass er over 50 prosent, er hele gassblandingen avgiftsfri.
Biogass produseres i en biologisk prosess som gjør at leveransene varierer avhengig av type råstoff, tilgang på råstoff og temperatur/årstid. Blandingsforholdene mellom biogass og naturgass vil derfor også kunne variere fra måned til måned, noe som gjør at det er vanskelig å forutsi hvor mye en skal betale i avgifter. Dette skaper usikkerhet for både kunde og leverandør, og er en hindring for økt bruk av biogass.
Bransjen foreslår derfor en ordning der CO2-avgiften regnes i forhold til de totale leveransene over året. Dette vil kreve endringer i dagens regelverk, og spørsmålet er derfor om regjeringen vil vurdere en slik endring og hva som må endres for å få en årsavregning på plass.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: CO2-avgiften på mineralske produkter er ett av hovedvirkemidlene i norsk klimapolitikk og har som formål å bidra til kostnadseffektive reduksjoner i utslippene av CO2. Avgiften omfatter de mineralske produktene mineralolje, bensin, naturgass og LPG. Biodrivstoff omfattes ikke av CO2-avgiften, og det gis fradrag for andel biodrivstoff som blandes inn i mineralske produkter.
Avgiftsberegningen skjer på bakgrunn av hvordan produktet fremstår når avgiftplikten oppstår. Det vil som hovedregel si når drivstoffet leveres ut fra den avgiftspliktiges lager. For blandingsprodukter som består av både mineralske og biobaserte komponenter, vil blandingsforholdet være avgjørende både for varens avgiftspliktige status og for fastsettelse av avgiften.
For avgrensningen av avgiftplikten gjelder et hovedbestanddelsprinsipp. Dette innebærer at produkter som inneholder mer enn 50 pst. biodrivstoff, ikke omfattes av avgiftsplikten. Hovedbestanddelsprinsippet ble opprinnelig tatt inn som en praktisk avgrensing av avgiftsplikten for blandingsprodukter, og prinsippet skriver seg fra en tid da de flytende energiproduktene i all hovedsak var fossile.
Hovedbestanddelsprinsippet gjør det mulig å omsette fossil gass uten at den ilegges CO2-avgift, så lenge den fossile gassen inngår i en gassblanding og den fossile gassen ikke utgjør hovedbestanddelen (mer enn 50 pst.) av gassblandingen.
Hovedbestanddelsprinsippet muliggjør tilpasninger. Dersom omsettere av naturgass og biogass sørger for at naturgassen alltid omsettes i gassblandinger hvor andelen naturgass er mindre enn 50 pst., så vil de oppnå at all naturgassen de omsetter er avgiftsfri. Dermed kan omsettere av naturgass og biogass betale like lite avgift som konkurrerende virksomheter som utelukkende omsetter biogass. I tillegg vil de betale vesentlig mindre avgift for naturgassen de omsetter enn konkurrerende virksomheter som kun omsetter naturgass.
Finansdepartementet er kjent med at hovedbestanddelsprinsippet har uheldige sider og vil vurdere å endre avgrensningen av avgiftsplikten for CO2-avgiften. Et naturlig utgangspunkt er at andelen naturgass i gassblandinger bør ilegges CO2-avgift, også dersom naturgass ikke utgjør hovedbestanden i gassblandingen. Det vil sikre at utslipp av CO2 fra naturgass alltid prises og at CO2-avgiften alltid vil gi et økonomisk insentiv til å erstatte naturgass med biogass. Dette vil gjøre det mer lønnsomt å fase inn bruk av biogass innen skipsfart, industri og landtransport.