Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:332 (2020-2021) Innlevert: 02.11.2020 Sendt: 02.11.2020 Besvart: 09.11.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide
Arne Nævra (SV): Sist helg kunne NRK avsløre at det i Norges dyreste veiprosjekt, Fergefri E39, ikke er regnet på totale utslipp fra utallige myrer, som kan bli ødelagt av dette gigantiske veiprosjektet. Likevel skriver Statens vegvesen i sin klimarapport at den nye veien vil ha en klimagevinst, sammenlignet med dagens vei. På hvilket faglig grunnlag kan dette sies, og vil statsråden kreve langt grundigere klimaregnskap for Fergefri E39, der nedbygging og oppgraving av myr inngår?
Knut Arild Hareide: Helt overordnet vil jeg først trekke frem at regjeringen fører en ambisiøs klimapolitikk. Vi har en ambisjon om at Norges ikke-kvotepliktige utslipp skal reduseres med minst 45 prosent sammenlignet med 2005. Både utslipp fra transportsektoren og utslipp fra arealendringer er ikke-kvotepliktige utslipp. Jeg er enig i at det er viktig at vi får mer kunnskap om klimagassutslipp som følge av nedbygging og oppgraving av myr. Jeg vil i den forbindelse vise til at regjeringen skal legge frem en ny Klimamelding i år og ny Nasjonal transportplan neste år.Når det gjelder Fergefri E39, som du stiller spørsmål ved, så forutsetter jeg at klimarapporten det vises til er rapporten «Ferjefri E39 – klimaeffekter», utgitt i 2016. Det er riktig at rapporten på et grovt nivå utreder endring av CO2-utslipp som følge av bygging av ferjefri E39 og ny veg med vegnormalstandard mellom ferjestrekningene, sammenlignet med fortsatt drift på eksisterende veg og ferjer. Hovedkonklusjonen i rapporten er at med de forutsetningene som er brukt i beregningene, vil utslipp med en ny, ferjefri og oppgradert E39 over en 40-årsperiode bli nær identisk med utslippene vi får med fortsatt drift av dagens E39. Altså er det ikke slik at SVV mener at prosjektet vil ha en klimagevinst. For store deler av Ferjefri E39 var det kun laget skissemessig løsning av traséen for å få et grunnlag for å beregne lengder, reisetider og kostnader ut fra løpemeterpriser. Det var da ikke et grunnlag som muliggjorde å beregne dekar skog eller jordbruksland, kubikkmeter myr, antall fornminner som blir berørt etc. Det var også et mindre fokus på dette da enn det er i dag.For å kunne gi en troverdig total beregning av klimagassutslippene av et konkret vegprosjekt, må traséene være planlagt mer i detalj og grunnundersøkt slik at en kan beregne masser, materialbruk, etc. Det er kun på noen få deler av E39 at man i dag er på et slikt plannivå. Der man kun har en korridor, som kan være over en km bred, vil et grovt anslag på CO2–utslipp fra arealbeslag være beheftet med svært stor usikkerhet. Samtidig skal tap av verdifulle arealer søkes minimalisert gjennom planprosessen. På de få vegprosjektene langs E39 der veglinjen faktisk er bestemt gjennom kommunedelplan/reguleringsplan skal også komponenter som gir klimautslipp (som f.eks. omfang av medgått myr) kunne beregnes etter gjeldende veiledning for konsekvensanalyse. Metodikk for beregning av beslag av myr ble tatt inn i 2019. Et eksempel på en utredning av CO2-utslipp fra myr og skog er den nylig vedtatte kommunedelplanen for strekningen Byrkjelo – Grodås. Der ble det laget en egen utredning etter krav fra Fylkesmannen i Sogn- og Fjordane allerede i 2018, før dagens veileder var på plass.Etter at klimarapporten på Ferjefri E39 ble utgitt i 2016 er flere forutsetninger endret. Det ble derfor sommeren 2020 igangsatt et arbeid med å lage en ny klimarapport for Ferjefri E39, denne forventes ferdig i 2021.I arbeidet med Nasjonal transportplan har vi i brev av 23. oktober i år gitt følgende bestilling til våre virksomheter:"Arealbruksendringer som nedbygging av myr, skog og jordbruksareal, har også en effekt på klimagassutslippene. Vi ber transportvirksomhetene i dialog med Miljødirektoratet beskrive muligheten for å beregne klimaeffekten av slike arealbruksendringer og om mulig synliggjøre eventuelle klimagassutslipp som følge av arealbruksendringer ved de mest aktuelle prioriterte prosjektene." Basert på det faktum at det er igangsatt et arbeid med en ny klimarapport for E39, og oppdraget vi har gitt i forbindelse med NTP føler jeg meg trygg på at dette er et felt der vi vil samle mer kunnskap og få stadig bedre beslutningsgrunnlag. Dette er et felt vi vil følge opp videre. Jeg viser for øvrig til mitt svar på spørsmål 327, som er innom delvis samme tema.