Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:317 (2020-2021)
Innlevert: 30.10.2020
Sendt: 02.11.2020
Besvart: 06.11.2020 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Hvordan vurderer forsvarsministeren de beredskapsmessige konsekvensene av å delta i Cooperative Deployment, og hva er de faktiske økonomiske kostnadene ved å delta i et slikt konsept?

Begrunnelse

I statsbudsjettet for 2021 (Prop. 1 S Forsvarsdepartementet) opplyses det om at Norge tar sikte på å sende en fregatt til det amerikanskledede Cooperative Deployment i 2021-2022:

«Dette for å styrke evnen til norsk maritim deltakelse i aktiviteter som bygger opp under evne til kollektivt forsvar, fremme interoperabilitet med amerikanske sjøstridskrefter, og legge til rette for amerikansk forsterkning av Europa og Norge i krise og krig. Hovedaktiviteten planlegges til Atlanterhavet og Middelhavet, men det er mulig det blir deployeringer også utenfor NATOs kjerneområder. Endelig beslutning om deltakelse fattes når avtaler er ferdigforhandlet og tilstrekkelig informasjon om seilingsplaner foreligger.»

Det nevnte konseptet og Norges mulige deltakelse er også behørig dekket i mediene, blant annet i NRK, de siste dagene. Der kommer det også frem at den foreløpige seilingsplanen innebærer opphold i Rødehavet, Omanbukta og Det indiske hav.
Tidligere har fagmiljøer advart mot at slike omfattende forpliktelser har konsekvenser for beredskapen i våre nærområder. Det har også lenge vært advart mot at Sjøforsvaret har betydelige personellutfordringer. Etter forliset av KNM «Helge Ingstad» har også Marinen færre ressurser å trekke på til å løse omfattende og utfordrende oppgaver i våre nærområder, spesielt i nordområdene. Det er derfor rimelig å anta at deltakelse i en omfattende operasjon med lang varighet, som Cooperative Deployment, vil ha negative konsekvenser for beredskapen i Norge.
I et svarbrev i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet datert 13.10.2020 opplyser Forsvarsdepartementet om at planlagt kostnad ved deltakelse i Cooperative Deployment er 31 mill. kroner. Det opplyses ikke videre hvordan en er kommet frem til denne summen. Å vite hvilke utgifter som blir dekket i nevnte beregning, spesifikt om kostnader til personell for å øke bemanning for å sikre at beredskapen ikke svekkes som følge av en eventuell norsk deltakelse, er av stor interesse.

Frank Bakke-Jensen (H)

Svar

Frank Bakke-Jensen: Jeg viser til brev fra Stortingets president av 2. november 2020, med spørsmål fra stortings-representant Audun Lysbakken om «hvordan vurderer forsvarsministeren de beredskapsmessige konsekvensene av å delta i Cooperative Deployment, og hva er de faktiske økonomiske kostnadene ved å delta i et slikt konsept?»
Jeg vil innledningsvis understreke at regjeringen vil fatte endelig beslutning om deltagelse i Cooperative Deployment i 2021. Eventuell deltagelse vil gi Forsvaret verdifull erfaring i samvirke med vår viktigste allierte under krevende og realistiske forhold. Det vil styrke Forsvarets evne til å operere sammen med amerikanske styrker i eventuelle kriser, inkludert i norske nærområder. Seiling av den amerikanske marinen i Atlanterhavet og Middelhavet bidrar til å understreke USAs evne og vilje til å yte militær støtte til europeiske allierte. Det er en viktig del av NATOs samlede beredskap, og er viktig også for Norges sikkerhet.
Eventuell deltagelse planlegges med én fregatt som ellers ville seilt i NATOs stående flåtestyrker, og går derfor ikke på bekostning av nasjonal beredskap. Seiling i både NATO og Cooperative Deployment bidrar til alliansens samlede beredskap, som også styrker norsk sikkerhet.
Utgiftene ved eventuell deltagelse i Cooperative Deployment er for 2021 foreløpig beregnet til 31 mill. kroner. Faktiske utgifter vil avhenge av seilingsmønster og nøyaktig startdato. Dette er forhold som ennå ikke er endelig besluttet. Midlene går i hovedsak til mannskapets utenlandstillegg, besetningsbytte i løpet av toktet samt drivstoff og annen understøttelse.