Begrunnelse

I Prop. 143 L som Stortinget nå har til behandling skrives dette:

«Den foreslåtte enhetsstrukturen vil bidra til å styrke også det lokale nivået, ved at straffegjennomføringsenhetene får mer kompetanse og større fleksibilitet enn det enkelte fengsel og friomsorgskontor har i dag. Ved å overta noen av de funksjonene regionene har i dag, får disse enhetene også større fullmakter, og flere beslutninger vil treffes nær den domfelte. Hoveddelen av ressursene som frigjøres ved nedleggelse av regionadministrasjonene tilføres straffegjennomføringsenhetene. Ved at fengslene og friomsorgskontorene får felles ledelse og administrasjon, legges det til rette for bedre ressursutnyttelse på lokalt nivå».

Slik representanten forstår det er dermed et av målene med den foreslåtte omorganiseringen at mer av ressursene skal flyttes fra administrasjon og ledelse til tjenesteproduksjon i 1. linja. Dette er et godt mål, likevel er det vanskelig for undertegnede å se hvordan den foreslåtte omorganiseringen vil frigjøre merkbare ressurser i all den tid direktoratet selv i sin gevinstrealiserings plan fra februar 2020 redegjør for at det allerede er tatt ned mange årsverk på regionalt nivå. KDI viser til at driftsbudsjettene til etaten er kuttet med omlag 221 mill. kroner, dette har før til blant annet betydelig reduksjon i administrative årsverk og lederårsverk i regionene og ved enhetene.
Sitat fra KDI sin gevinstrealiseringsplan fra februar 2020:

«Muligheten for å gjennomføre og realisere strukturelle effektiviseringstiltak som omhandler hvordan man er organisert og hvordan oppgavene i kriminalomsorgen løses, er begrenset av allerede pålagte budsjettkutt, samt fremtidige forventede kutt. I perioden fra 2014 til 2020 beløper det samlede kuttet i rammen seg på 221 millioner kroner. Det har vært en reduksjon av 229 variable årsverk i tjenesteproduksjon, reduksjon av 17 årsverk i regionadministrasjonene og øvrige effektiviseringstiltak på driftsoppgaver».