Skriftlig spørsmål fra Emilie Mehl (Sp) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:309 (2020-2021)
Innlevert: 29.10.2020
Sendt: 02.11.2020
Besvart: 09.11.2020 av landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad

Emilie Mehl (Sp)

Spørsmål

Emilie Mehl (Sp): Import av ost har gått kraftig opp de siste årene, og økte med 9% bare i første halvår av 2020. Import utgjør nå 16,5 % av ostesalg i Norge. Inkludert erstatningsost går norske bønder glipp av å produsere 135 millioner liter melk. Dette utgjør ca. 540 melkebønder og en tapt verdi på rundt 1,35 milliard kroner hvis man tar utgangspunkt i tall fra Jarlsbergeksporten.
Er dette en ønsket utvikling fra regjeringens side, og hvis ikke, hvilke tiltak vil de iverksette for å stoppe og reversere den økte osteimporten?

Begrunnelse

Totalt importerte Norge 16 295 tonn ost av ulike typer i 2019, som er en vekst på over 800 tonn ost. Økningen i første halvår av 2020 er på ytterligere 9%. Til sammen utgjør osten som blir importert et volum på 135 millioner liter melk sammen med erstatningsost. Til sammenligning har utfasing av Jarlsberg ført til kutt i 100 millioner liter melk, som tilsvarer ca. 1 milliard kroner, og 400 melkebønder har fått betalt for å slutte.

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Svar

Olaug Vervik Bollestad: Importen av ost til Norge har økt over flere år, og den har vært særlig stor til storhusholdning og industri. Importen har steget også i 2020, blant annet som følge av større forbruk knyttet til koronasituasjonen. Jeg vil imidlertid understreke at i første halvår 2020 økte volumet av norsk osteproduksjon nesten tre ganger så mye som økningen i importen.
I handelsavtalene med EU har Norge gitt en ostekvote på 8 400 tonn, blant annet som følge av utvidelser Senterpartiet gjennomførte da de satt i regjering. Erfaringen er at importen øker år for år, uavhengig av størrelsen på ostekvoten. Betydelige mengder importeres med full toll. Norske forbrukere ønsker importoster som et supplement til norske oster.
For oster som i mindre grad blir produsert i Norge, er det kronetoll som har stått fast siden 1995. Harde oster, blant annet Norvegia og Jarlsberg, har sterkere vern mot konkurranse gjennom prosenttollen. Dette bidrar til å sikre det store volumet innenlandskprodusert ost i det norske markedet. Det er usikkerhet om den videre forbruksutviklingen når markedet gradvis normaliseres etter hvert som vi får kontroll på pandemien.
At importen til full toll øker, viser at norsk melk- og osteproduksjon har behov for å styrke sin konkurransekraft. Det tok jordbruksavtalepartene konsekvensen av i årets avtale ved å unnlate å øke målprisen for melk. Dette skjedde etter anbefaling fra markedsregulator Tine. Råvarepris, produktutvikling og tillit til norsk produksjon er viktige konkurranseparametere. Jeg ønsker å fortsette arbeidet med å legge til rette for økt ostemangfold og omsetning. Jeg viderefører arbeidet med god dyrevelferd, lav antibiotikabruk og produksjonsmåter som har store forbrukergruppers tillit.
Regjeringen vil styrke arbeidet med å legge til rette for at en så høy andel som mulig av det norske folks osteforbruk kommer fra norske kyr som utnytter produksjonsgrunnlaget over hele landet. Samtidig skal vi også ha respekt for at forbrukerne også ønsker noe supplement av utenlandsk ost som ikke produseres i Norge.