Skriftlig spørsmål fra Kristin Ørmen Johnsen (H) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:282 (2020-2021)
Innlevert: 29.10.2020
Sendt: 29.10.2020
Besvart: 04.11.2020 av kultur- og likestillingsminister Abid Raja

Kristin Ørmen Johnsen (H)

Spørsmål

Kristin Ørmen Johnsen (H): Hvilke konsekvenser vil endringene få for den enkelte tilskuddsmottaker, hvilken rolle skal Kulturrådet ha, og hvordan skal departementet sikre seg den nødvendige innsikt i de fagområdene som blir overført?

Begrunnelse

Kulturdepartementet har foreslått å overføre mer av ansvaret for tilskuddsforvaltningen til underliggende virksomheter for å sikre større grad av likebehandling mellom tilskuddsmottakere og styrke fagligheten. Mange tilskuddsmottakere er usikre på hva dette innebærer og på hvilket grunnlag beslutningen er gjort, og frykter bl.a. at Kulturrådet vil få for stor makt. Flere organisasjoner i budsjetthøringen til Familie- og Kulturkomiteen har tatt opp dette, og de er bekymret over hva det vil si for deres virksomhet.

Abid Raja (V)

Svar

Abid Raja: Jeg har registrert at det er blitt mye debatt rundt Kulturdepartementets ønske om overføring av mer ansvar for tilskuddsforvaltningen til underliggende virksomheter. Det er tydelig at flere tilskuddsmottakere på kunst- og kulturfeltet opplever usikkerhet knyttet til den framtidige forvaltningen av tilskuddet sitt og jeg er glad for denne anledningen til å utdype hva endringene innebærer.
Overføringen av ansvaret for tilskuddsforvaltningen ble varslet i Kulturmeldingen, jf. Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft. Kulturpolitikk for framtida og Innst. 258 S (2018–2019).
Kulturdepartementets forslag til statsbudsjett for 2021 er en oppfølging av dette.
Kulturdepartementet må, som andre departementer, til enhver tid sørge for at forvaltningen av tilskudd er organisert og utføres på en effektiv og hensiktsmessig måte. Å delegere forvaltningen til andre statlige virksomheter er den vanligste måten å gjøre dette på. Delegasjon av økonomioppgaver i tilskuddsforvaltningen er et ledd i departementets alminnelige organisasjons- og instruksjonsmyndighet.
Formålet med endringene som er beskrevet i Kulturdepartementets budsjettforslag for 2021, er å sikre størst mulig grad av likebehandling mellom tilskuddsmottakere og legge til rette for et bedre beslutningsgrunnlag for de politiske beslutningene. Hva gjelder Kulturrådet spesifikt, har vi derfor opprettet to nye poster i statsbudsjettet: én for organisasjoner og kompetansesentre, og én for litteraturhus, kunstscener og kompanier. Her har vi samlet tiltak som er overført fra departementet sammen med lignende tiltak som tidligere har mottatt driftsstøtte fra Norsk kulturfond. Tilskuddene skal forvaltes i den administrative linjen i Norsk kulturråd. Dette vil bidra til forutsigbarhet for tiltak med behov for støtte til drift og utvikling, samtidig som noenlunde like tiltak ses i sammenheng.
Dette er ikke en utvidelse av Norsk kulturråds mandat. Det handler om å utnytte de ressursene som den administrative forvaltningen allerede besitter. Å overføre mer ansvar til underliggende virksomheter er uttrykk for en nødvendig effektivisering, ikke en oppbygging av byråkratiske mellomledd.
Hensikten med samtidig å overføre en del tiltak som tidligere har fått støtte fra fondet til de nyetablerte postene, er, i tillegg til å sikre likebehandling, å skille tydeligere mellom beslutninger basert på kunst- og kulturfaglig skjønn og bredere kulturpolitiske beslutninger. Tiltakene som foreslås flyttet ut av fondet har mottatt tilskudd over mange år og har karakter av å være mer etablerte virksomheter som krever en bredere vurdering enn den rent kunst- og kulturfaglige. Slik vil Norsk kulturfond kunne fokusere på prosjekter og tiltak som skal vurderes på kunst- og kulturfaglig grunnlag, istedenfor at fondets midler er bundet opp i faste tiltak. Midler fra kulturfondet skal sikre ny produksjon, utvikling, forsøkstiltak og derved nyskaping i norsk kultursektor. Etablerte, varige tiltak trenger en annen forutsigbarhet og bør vurderes ut fra sin drift, samt langsiktige utviklings-, medlems- og publikumsstrategier mv. Hvilke tiltak som bør plasseres hvor vil det framover være naturlig at departementet og rådet for norsk kulturfond har dialog om som ledd i arbeidet med statsbudsjettet.
Norsk kulturråd er et statlig forvaltningsorgan som har hele landet som virkeområde, jf. kulturrådsloven § 2. Norsk kulturråd består av tre kollegiale organ (som styrer henholdsvis Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde og statens kunstnerstipend) og en fagadministrasjon. Fagadministrasjonen har to hovedoppgaver. Den ene er å være sekretariat for de kollegiale organene. Den andre er å være et alminnelig forvaltningsorgan som utfører oppgaver for departementet, underlagt departementets instruksjonsmyndighet. Det er ikke noe nytt at Kulturrådets fagadministrasjon forvalter tilskuddsmidler utenfor de tre fondene.
Jeg vil gjerne berolige alle som opplever usikkerhet med at ingenting er endret i de formelle beslutningslinjene for de tilskuddene som er overført fra departementet til de nye budsjettpostene. Departementet har instruksjonsmyndighet overfor administrasjonen i Norsk kulturråd og det er fortsatt regjeringen som skal foreslå tilskuddsnivået overfor Stortinget.
Norsk kulturråd har lang erfaring i å ivareta saksbehandling og oppfølging knyttet til tilskuddsforvaltning. At Kulturrådets administrasjon skal ivareta den administrative behandlingen av søknader og tilskudd er en arbeidsdeling vi i flere år har hatt gode erfaringer med når det gjelder forvaltningen av det nasjonale museumsnettverket. Oppgavene som overføres vil innebære veiledning, oppfølging og kontroll når det gjelder søknader og rapporter, men også f.eks. å sende tilskuddsbrev og betale ut tilskudd.
Å forvalte de overførte tiltakene i en administrativ linje i samme etat som også forvalter Kulturfondet gir mulighet til å se institusjoner og infrastruktur for det frie kunst- og kulturfeltet i sammenheng med det frie kunst- og kulturfeltets prosjektmidler. Dette vil være en styrke for kunst- og kulturlivet framover.
Kulturdepartementet vil som før være åpne og lydhøre i dialog med sektoren. Men i samarbeid med Kulturrådet vil vi få en mer helhetlig og systematisk oversikt over de ulike kunstfeltene, som et viktig utgangspunkt for videre utforming av kulturpolitikken. Fagmiljøet i Kulturrådet arbeider allerede aktivt med å gjøre sin innsikt i norsk kulturliv tilgjengelig for videre kunnskapsproduksjon, statistikk og analyser. Behovet for mer kunnskapsproduksjon og for en kunnskapsbasert kulturpolitikk er framhevet i en rekke utredninger og stortingsmeldinger. Vi ønsker at Kulturrådet kan tilrettelegge for et helhetlig kunnskapsgrunnlag, som også inkluderer institusjonene.