Ole André Myhrvold (Sp): Hvordan vil EU-kommisjonens ulike forslag til omlegging av unionens klimaregime inkl. hvordan opptak og utslipp i LULUCF kan benyttes til å nå EUs klimamål mot 2030, påvirke nivået til Norges nasjonale utslippsforpliktelse og muligheten for bruk av fleksible mekanismer i samme periode?
Begrunnelse
Norges har forpliktet seg til en klimaavtale med EU. Avtalen innebærer at Norge deltar i EUs klimaregelverk for 2030 på like vilkår som medlemslandene i EU. Dette gjelder både innenfor kvotepliktig sektor, ikke-kvotepliktig sektor og arealsektoren (LULUCF). Nye regler for hvordan medlemsland i EU kan innfri sin klimaforpliktelse vil dermed også bli gjeldende for Norge.
EU-kommisjonen la nylig fram et forslag til skjerpet utslippsforpliktelse til å gå fra 40 prosent til 55 prosent reduksjon av klimagassutslippene i 2030. I EU-kommisjonens forslag til skjerpet klimamål for 2030 står det:
«an EU-wide, economy-wide greenhouse gas emissions reduction target by 2030 compared to 1990 of at least 55% including emissions and removals.»
Fram til nå har EUs utslippsforpliktelse mot 2030 primært blitt målt ut fra utslippskutt i kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor. Arealsektoren (LULUCF) har i hovedsak blitt holdt utenfor. Nå åpner Kommisjonen for å endre på dette. Kommisjonen varsler vil gjennomgå regelverket for arealsektoren (LULUCF) og skisserer flere mulige endringsforslag. Dette kan åpne for at opptak og utslipp fra arealsektoren også kan brukes som tiltak for å innfri unionens klimamål i 2030.
Det åpnes kun for begrenset bruk av fleksible mekanismer mellom ikke-kvotepliktig sektor og LULUCF dersom medlemslandet bokføres med et større opptak enn forventet i en satt referansebane. Dersom et medlemsland bokføres med et netto utslipp i arealsektoren må dette dekkes av ytterligere utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor.