Skriftlig spørsmål fra Lise Christoffersen (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:86 (2020-2021)
Innlevert: 09.10.2020
Sendt: 12.10.2020
Rette vedkommende: Forsknings- og høyere utdanningsministeren
Besvart: 19.10.2020 av forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim

Lise Christoffersen (A)

Spørsmål

Lise Christoffersen (A): Da Stortinget fredag 9. oktober 2020 behandlet Innst. 19 S (2020-2021) til prop. 142 S (2019-2020) ble det på Kunnskapsdepartementets budsjett øremerket ti mill. kr. til industripilot 4.0 på Kongsberg.
Hvordan vil regjeringen sikre at midlene blir brukt på en måte som industrien selv og de øvrige partnerne i industripiloten mener er mest målrettet?

Begrunnelse

Undertegnede ba finansministeren om å redegjøre for dette under debatten i Stortinget, men det skjedde ikke. Jeg ber derfor om svar i form av skriftlig spørsmål.
De øremerkede midlene på ti millioner kroner kom som svar på Riksmeglingsmannens protokoll fra tariffoppgjøret 2020, der Fellesforbundet og Norsk Industri begge stiller seg bak initiativet fra Kongsberg om en industripilot 4.0 og krever at regjeringen følger opp.
Ti millioner kroner er på langt nær nok til å gjennomføre pilotprogrammet, men er samtidig en begynnelse.
En øremerking av ti millioner kroner over kap. 258, post 21 er imidlertid ikke direkte rettet inn mot pilotprogrammet, men ut fra budsjettplassering, mer rettet mot utdanningstilbyderne i regionen. Det er derfor viktig at regjeringen bidrar til, og forsikrer seg om, at midlene blir brukt med utgangspunkt i det faktiske behovet, og som industrien og partene i piloten etterspør, snarere enn å ta for ensidig utgangspunkt i et allerede eksisterende tilbud.

Henrik Asheim (H)

Svar

Henrik Asheim: Kompetanseløftet på 10 millioner kroner til Kongsbergindustrien i 2020 vil kanaliseres gjennom treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling som forvaltes av Kompetanse Norge. Regjeringen etablerte treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling i 2019 som et samarbeidsprosjekt mellom regjeringen og partene i arbeidslivet. Målet er økt deltakelse i kompetanseutvikling i de bransjene som inngår i bransjeprogrammet. I 2019 etablerte regjeringen og partene i arbeidslivet to programmer hvorav det ene er programmet er for industri- og byggenæringen. Så langt melder partene i arbeidslivet om gode erfaringer med bransjeprogrammet.
Kompetanseløftet for Kongsberg vil organiseres som et underprosjekt til det eksisterende programmet. Det vil være representanter fra Kongsbergindustrien som definerer hvilke opplæringsbehov industrien har og som velger hvilken utdanning og opplæring som skal inngå i kompetanseløftet. Midlene kan brukes både til utvikling og drift av nye tilbud eller til å gi flere deltakere plass i eksisterende tilbud. Det er også rom for å tilpasse eksisterende tilbud til de særskilte behovene som Kongsbergindustrien har. Det er behovene i de relevante bedriftene som vil være styrende for innholdet.
For statsbudsjettet for 2021 foreslår regjeringen en videre satsing på 20 millioner kroner for utsatte industriklynger. I denne satsingen vil også andre utsatte industriklynger bli omfattet. I tillegg foreslår regjeringen rundt 500 studieplasser til Industrifagskolen som er utviklet i samarbeid mellom partene i arbeidslivet og fagskoler. Til sammen vil dette utgjøre en betydelig satsing på kompetanseutvikling for norsk industri som i dag står i en krevende situasjon.