Skriftlig spørsmål fra Hadia Tajik (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:39 (2020-2021)
Innlevert: 05.10.2020
Sendt: 05.10.2020
Besvart: 12.10.2020 av finansminister Jan Tore Sanner

Hadia Tajik (A)

Spørsmål

Hadia Tajik (A): Kva handlingsrom har Norge til å opne for bruk av CRS-data til forskingsformål, og vil statsråden bidra til meir openheit og forskning knytta til bruk av skattedata?

Begrunnelse

Forskning på korleis skatt vert unndratt er viktig for å få bukt med bruken av skatteparadis. Artikkel 22 i Europarådet sin Konvensjon om gjensidig administrativ bistand i skattesakar, regulerer bruk av data frå informasjonsutveksling til skatteformål. Der heiter det mellom anna at «Enhver opplysning mottatt av en part i henhold til denne overenskomst skal behandles fortrolig på samme måte som opplysninger mottatt i henhold til intern lovgivning i denne part, eller i henhold til de regler om taushetsplikt som gjelder i den part som gir opplysningene hvis dette er mer restriktive regler». Å ikkje gje avidentifiserte data til forskingsformål framstår som ei streng tolking av artikkel 22. Denne artikkelen opnar for bruk av data til forskingsformål, så lenge reglar om teieplikt for parten som gjev opplysningane ikkje er meir restriktive enn i Norge. I tillegg kan data avidentifiserast og det kan setjast ytterlegare krav til dataoppbevaring og sikring av personvern.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Skatterelatert forskning er viktig blant annet for å forstå hvilke virkemidler som er mest effektive for å hindre skatteunndragelse og aggressiv skatteplanlegging. Men dette må skje innenfor gjeldende regelverk og de begrensninger som gjelder for bruk av opplysninger som er innhentet med hjemmel i internasjonale konvensjoner. Eventuelle brudd på slike konvensjoner vil både være et folkerettsbrudd og et brudd på norsk rett, da de aktuelle konvensjonene på dette området er inkorporert som norsk lov.
Finansielle kontoopplysninger eller CRS-data som norske skattemyndigheter mottar fra utlandet, er utvekslet med hjemmel i OECD/Europarådets konvensjon om gjensidig administrativ bistand i skattesaker (Multiavtalen). Bestemmelsene i artikkel 22 i Multiavtalen inneholder bestemmelser om taushetsplikt for opplysninger mottatt i medhold av avtalens bestemmelser. Reglene om taushetsplikt omfatter «Enhver opplysning som er mottatt av en stat i henhold til denne overenskomst». Etter artikkel 22 punkt 1 er det de internrettslige reglene i mottakerlandet som regulerer taushetsplikten og adgangen til å gi opplysninger til blant annet forskningsformål.
Opplysninger mottatt fra utlandet vil være underlagt taushetspliktsreglene i skatteforvaltningsloven § 3-1, i likhet med andre opplysninger innhentet av skattemyndighetene. Utgangspunktet er derfor at Skattedirektoratet i medhold av skatteforvaltningsloven § 3-8, kan godkjenne at opplysninger gis til forskningsformål i samsvar med forvaltningsloven § 13 d.
Dette utgangspunktet er imidlertid vesentlig modifisert i Multiavtalens artikkel 22 punkt 2 som lyder:

«Opplysningene må bare åpenbares for personer eller myndigheter (herunder domstoler og tilsyns- og forvaltningsorganer) som har til oppgave å utligne eller innkreve, eller å gjennomføre tvangsforføyninger eller annen rettsforfølgning eller avgjøre klager vedrørende søkerstatens skatter. Slike personer eller myndigheter kan nytte opplysningene, men bare til nevnte formål. Uansett bestemmelsene i punkt 1 i denne artikkel kan de åpenbare opplysningene under offentlig rettsmøter eller i judisielle avgjørelser som vedrører slike saker.»

Begrensningene i artikkel 22 punkt 2 medfører at opplysninger mottatt i medhold av avtalen, er underlagt en strengere taushetsplikt enn den som følger av skatteforvaltningsloven § 3-1. Bestemmelsen presiserer at opplysninger som er mottatt i medhold av Multiavtalen, bare kan deles med en gitt krets av personer og myndigheter i mottakerlandet, og da bare til de formål som er nevnt i avtalen. Opplysninger mottatt i medhold av denne avtalen kan derfor ikke gis til andre for forskningsformål. At taushetsplikten under artikkel 22 er strengere enn hva som følger av internretten, kommer også klart til uttrykk i kommentarene til Multiavtalen og kommentarene til de tilsvarende bestemmelsene inntatt i OECDs mønsteravtale. I avsnitt 220 i kommentarene til Multiavtalen («Explanatory Report») fremgår følgende: «Videre skal personer eller myndigheter som ikke er nevnt i punkt 2 ikke gis tilgang på opplysninger mottatt av en av statenes kompetente myndigheter, uavhengig av om opplysningene er skattyterspesifikke eller ikke og uavhengig av interne regler om offentlighet slike som fri tilgang til informasjon eller annen lovgivning som tillater større tilgang til offentlige dokumenter.» Det følger av dette at også anonymiserte opplysninger mottatt under avtalens bestemmelser, er omfattet av taushetsplikten.
Multiavtalen er inkorporert som norsk rett med hjemmel i dobbeltbeskatningsavtaleloven § 1. I den utstrekning taushetspliktsbestemmelsen i artikkel 22 er strengere enn de alminnelige norske taushetspliktsbestemmelsene, vil artikkel 22 gå foran de interne reglene. Multiavtalen setter dermed skranker for norske skattemyndigheters adgang til å dele opplysninger mottatt fra en annen stat til forskningsformål.
Etter Multiavtalen artikkel 22 punkt 4 kan opplysninger mottatt i medhold av avtalens øvrige bestemmelser, likevel brukes til andre formål «når slike opplysninger kan bli brukt til slike andre formål i henhold til lovgivningen i den part som gir opplysningene og den kompetente myndighet i denne part samtykker til slik bruk». Som det fremgår av bestemmelsen er det to vilkår som må være oppfylt: (1) den utvidede bruken av opplysningene må være i overenstemmelse med intern lovgivning i den stat som har sendt opplysningene, og (2) den staten som har sendt opplysningene må samtykke til at opplysningene kan brukes for slike andre formål. Bestemmelsen forutsetter at slik videredeling av opplysninger også er tillatt etter internretten i mottakerstaten.
Bestemmelsen åpner for at opplysninger innhentet i medhold av Multiavtalen, kan gis til forskningsformål i overenstemmelse med bestemmelsene i skatteforvaltningsloven § 3-8. Forutsetningen er imidlertid at det landet som opplysningene kommer fra, har en tilsvarende hjemmel for å gi opplysninger til forskningsformål i sin interne lovgivning, og at dette landet samtykker til slikt bruk av opplysningene.
Hvorvidt det vil være aktuelt å be om slikt samtykke, må avgjøres konkret i hver enkelt sak avhengig av prosjektets omfang og andre relevante faktorer, herunder hvorvidt det er sannsynlig at slikt samtykke vil bli gitt. Når det gjelder CRS-data, ser jeg grunn til å presisere at norske skattemyndigheter har inngått avtale om utveksling av slike opplysninger med om lag 100 land og jurisdiksjoner. Samtykke for bruk av CRS-opplysninger for forskningsformål må innhentes fra hvert enkelt land eller jurisdiksjon for de aktuelle inntektsårene. Den aktuelle staten vil ikke ha plikt til å gi slikt samtykke, og et eventuelt samtykke kan inneholde ytterligere krav eller restriksjoner knyttet til bruken av opplysningene i det aktuelle forskningsprosjektet.