Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:37 (2020-2021)
Innlevert: 05.10.2020
Sendt: 05.10.2020
Rette vedkommende: Barne- og familieministeren
Besvart: 12.10.2020 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): Hva vil helseministeren gjøre for å beskytte barn som er utsatt for samværssabotasje og dermed mister kontakten med enten sin mor eller sin far, og hva vil helseministeren gjøre for å beskytte barns som er utsatt for foreldrefiendtliggjøring?

Begrunnelse

Nyere norsk forskning viser at det er et folkehelseproblem at barn ikke får beholde kontakt med begge sine foreldre etter en skilsmisse eller et samlivsbrudd.
Ifølge SSB sine tall fra 2016 mangler rundt 46 000 barn i Norge kontakt med den ene forelderen av ulike årsaker. Professor Eivind Meland ved Universitetet i Bergen har ledet studien og forteller om både psykiske og fysiske helseplager til disse barna.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Svar

Kjell Ingolf Ropstad: Innledningsvis vil jeg vise til svaret på spørsmål nr. 36 som også gjelder samværshindring og regelverket og tiltakene som skal bidra til at fastsatt samvær faktisk gjennomføres.
Barn og unge kan ta skade av å leve med foreldre som har store og vedvarende konflikter. Disse konfliktene kan føre til at samvær av ulike grunner hindres. Jeg mener at barna best kan beskyttes ved at foreldrene får hjelp til å løse sine konflikter. Dersom barnet ikke ønsker samvær, er det viktig å avdekke grunnene til dette og tilby adekvat hjelp. For at disse barna skal få så gode oppvekstkår som mulig, tilbyr familievernet støtte til foreldrene gjennom mekling og hjelp til samarbeid om felles barn. Målet er å forebygge og dempe konflikter mellom foreldrene og bidra til at flere foreldre lager avtaler om samvær og hvor barnet skal bo, som alternativ til å reise sak for domstolen. Noen familievernkontorer arrangerer samtalegrupper for barn etter foreldrenes samlivsbrudd, ofte i samarbeid med skole/helsesøster. Barn kan også få samtaler om dette ved familievernkontoret.
Familieverntjenesten har særskilt oppmerksomhet på familier med konfliktfylte relasjoner. Kontorene er tverrfaglig bemannet på spesialistnivå, hovedsakelig av psykologer og sosionomer med videreutdanning i familieterapi. Tilbudet er gratis, og familier kan henvende seg direkte til familievernkontoret uten henvisning. Siden 2014 har kapasiteten i familievernet blitt styrket med flere årsverk, sammen med en systematisk utvikling av kompetansen og med etablering av spisskompetansemiljøer for bl.a. høykonflikt og samtaler med barn i mekling. Mekling bidrar til å dempe konfliktene mellom foreldrene og anses som et så viktig virkemiddel at det er en lovpålagt tjeneste til alle par med barn under 16 år som går fra hverandre. Dersom konflikter kan løses gjennom mekling, spares både foreldrene, barna og samfunnet for en vanskelig rettsprosess.
Det er krevende å hjelpe foreldre som over lang tid har stått i store konflikter. For å styrke tilbudet til disse foreldrene, har Bufdir utviklet et differensiert tilbud i mekling for å tilby hjelp tilpasset til foreldrenes konfliktnivå. Ressursene skal benyttes der det er størst behov. Det betyr at familier med høy grad av konflikt skal få mye hjelp, mens familier som er relativt enige om bosted, samvær og foreldreansvar, tilbys veiledning og en digital foreldresamarbeidsavtale.
For å lage lovgivning som fungerer godt, er det nødvendig med kunnskap om forholdene som skal reguleres. Folkehelseinstituttet startet i 2017 FamilieForSK-studien hvor flere enn 3000 familier deltar. Målet med studien er å få mer kunnskap om foreldreskap og foreldres samliv og om hvordan forhold i familien henger sammen med barns helse og trivsel. Studien vil skaffe kunnskap som kan bidra til å gi råd om hvordan foreldre kan ivareta barnas behov når familier går gjennom vanskelige perioder, bedre hjelp når foreldre opplever konflikter og samlivsbrudd, bedre råd om hvordan barn kan høres i saker som angår dem og bedre råd om bostedsordninger for barn.
Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomførte i 2012 en undersøkelse om samvær og bosted for barn der foreldrene bor hver for seg. Undersøkelsen var en oppfølgning av tilsvarende undersøkelser i 2002 og 2004. SSB har med utgangspunkt i disse undersøkelsene publisert en rekke rapporter, bl.a. om samarbeidet mellom foreldre som bor hver for seg og om hvilke foreldre som har lite eller ingen kontakt med barna når foreldrene bor hver for seg. SSB vil denne høsten gjennomføre en ny bosteds- og samværsundersøkelse, som vil gi oppdatert kunnskap om hvilke løsninger delte familier velger og hvordan de organiserer hverdagslivet.
Barne- og familiedepartementet vil bl.a. benytte resultatene fra disse studiene til videre politikk- og regelutvikling på området.