Skriftlig spørsmål fra Carl-Erik Grimstad (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:20 (2020-2021)
Innlevert: 02.10.2020
Sendt: 05.10.2020
Besvart: 08.10.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Carl-Erik Grimstad (V)

Spørsmål

Carl-Erik Grimstad (V): Hvordan vil statsråden følge opp et alvorlig brudd på taushetsplikten ved Helgelandsykehuset, og mener statsråden det er meningsfull bruk av sykehusets ressurser, i denne sammenhengen, å leie inn et kommunikasjonsfirma for å bistå i en sak som fremstår som en faglig disputt?

Begrunnelse

De siste årene har det vært flere oppslag i media om personsensitive data på avveie, noe som svekker tilliten til hele helsevesenet. I aftenposten 2.10.20, går det fram at Helgelandssykehuset har delt personsensitiv informasjon med et PR-byrå. Byrået ble engasjert for å bistå kommunikasjonsavdelingen i forbindelse med en rekke negative oppslag om fem ganger høyere dødelighet ved Sandnessjøen sykehus, sammenlignet med andre sykehus, etter tykktarmskreft-operasjoner. Dette kom frem av eksterne rapporter, som divergerte med hensyn til synet på medisinsk-faglige avvik. Det vises for øvrig til anbudsinnbydelsen i saken (kontraktsperiode 1.7.2019 til 1.5.2020). Oppdraget var ifølge anbudsdokumentet verdsatt til kr. 500.000 mens sluttregningen øyensynlig ble på 1,5 millioner kroner.
For å bistå sykehuset, hadde PR-byrået fått tilgang til flere kreftrapporter under løfte om taushetsplikt. Tillit til at taushetsplikten overholdes er svært viktig i helsetjenesten. Uavhengig av om rapportene har inneholdt direkte eller indirekte identifiserbare opplysninger, så er dette etter min mening et alvorlig brudd på taushetsplikten. Det er selvsagt mildest talt problematisk at utenforstående profesjoner, utenfor helsetjenesten får tilgang på identifiserbar informasjon. Dersom direktøren ved Helgelandsykehuset i tillegg var klar over det sensitive innholdet og likevel tillot at PR-byrået å få tilgang til kreftrapportene, er det av interesse langt utenfor Helgeland å få avdekket en mulig allmenn kompetansesvikt i norsk helsevesen med hensyn til håndtering av sensitive personopplysninger.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Helse Nord RHF har informert departementet om at de tre rapportene som Helgelandssykehuset HF har gitt de to eksterne kommunikasjonsrådgiverne tilgang til, ikke inneholder direkte personsensitive opplysninger som navn, fødselsdato, fødselsnummer eller bostedskommune for de aktuelle pasientene. Dette fremgår også av pressemeldingen som Helgelandssykehuset HF sendte ut 30. september i år. Jeg ser likefullt alvorlig på denne hendelsen, da rapportene inneholder indirekte personopplysninger som i et tenkt tilfelle vil kunne identifisere pasienten.
Det at det ble gitt tilgang til en usladdet versjon av rapporten behandles ved Helgelandssykehuset HF som et avvik. Helse Nord RHF har informert departementet om at helseforetaket følger opp denne saken mot både Datatilsynet og Statens helsetilsyn. De berørte pasientene har tidligere blitt kontaktet i forbindelse med offentliggjøring av rapportene, og er blitt oppfordret til å ta kontakt igjen dersom de har ytterligere spørsmål. Helse Nord RHF har også orientert styret om saken i styremøte 30. september i år (sak 123-2020/3).
Det er avgjørende at befolkningen har tillit til helsetjenestens håndtering av pasientopplysninger. Det er derfor en forutsetning at det er åpenhet om eventuelle avvik, og at avvik korrigeres. Jeg oppfatter at Helgelandssykehuset HF har tatt saken på alvor og søker å ta lærdom av den ved blant annet å se på sine rutiner rundt håndtering av personvern. Jeg legger videre til grunn at denne saken følges opp i eierlinjen, ved at Helse Nord RHF følger opp med å få kartlagt hva som har skjedd, tilser at feil blir korrigert og at man forebygger at lignende uønskede hendelser skjer igjen. Det er et lederansvar å sørge for at regelverket etterleves, og at det iverksettes en lederoppfølging som er nødvendig for å rette opp kritikkverdige forhold.
Når det gjelder representantens spørsmål om bruk av sykehusets ressurser til å leie inn eksterne kommunikasjonsrådgivere, så viser jeg til at det er det regionale helseforetaket og helseforetakene som selv må gjøre vurderinger av dette. I nevnte styresak i styremøte 30. september i år (sak 123-2020/3) vises det til at Helgelandssykehuset HF har hatt behov for ekstern bistand knyttet til at deres kommunikasjonsavdeling har hatt et stort press i denne og flere andre krevende saker, deriblant saken om ny sykehusstruktur på Helgeland.