Carl-Erik Grimstad (V): Hvordan vil statsråden følge opp et alvorlig brudd på taushetsplikten ved Helgelandsykehuset, og mener statsråden det er meningsfull bruk av sykehusets ressurser, i denne sammenhengen, å leie inn et kommunikasjonsfirma for å bistå i en sak som fremstår som en faglig disputt?
Begrunnelse
De siste årene har det vært flere oppslag i media om personsensitive data på avveie, noe som svekker tilliten til hele helsevesenet. I aftenposten 2.10.20, går det fram at Helgelandssykehuset har delt personsensitiv informasjon med et PR-byrå. Byrået ble engasjert for å bistå kommunikasjonsavdelingen i forbindelse med en rekke negative oppslag om fem ganger høyere dødelighet ved Sandnessjøen sykehus, sammenlignet med andre sykehus, etter tykktarmskreft-operasjoner. Dette kom frem av eksterne rapporter, som divergerte med hensyn til synet på medisinsk-faglige avvik. Det vises for øvrig til anbudsinnbydelsen i saken (kontraktsperiode 1.7.2019 til 1.5.2020). Oppdraget var ifølge anbudsdokumentet verdsatt til kr. 500.000 mens sluttregningen øyensynlig ble på 1,5 millioner kroner.
For å bistå sykehuset, hadde PR-byrået fått tilgang til flere kreftrapporter under løfte om taushetsplikt. Tillit til at taushetsplikten overholdes er svært viktig i helsetjenesten. Uavhengig av om rapportene har inneholdt direkte eller indirekte identifiserbare opplysninger, så er dette etter min mening et alvorlig brudd på taushetsplikten. Det er selvsagt mildest talt problematisk at utenforstående profesjoner, utenfor helsetjenesten får tilgang på identifiserbar informasjon. Dersom direktøren ved Helgelandsykehuset i tillegg var klar over det sensitive innholdet og likevel tillot at PR-byrået å få tilgang til kreftrapportene, er det av interesse langt utenfor Helgeland å få avdekket en mulig allmenn kompetansesvikt i norsk helsevesen med hensyn til håndtering av sensitive personopplysninger.