Marit Arnstad (Sp): Vil statsråden sørge for at også festivaler som ikke har faste ansatte og faste utgifter vil få dekket sine tap som følge av koronarestriksjonene, inkludert festivaler som ikke arrangeres årlig?
Begrunnelse
I Norge har vi en stolt tradisjon for ulike messer og festivaler innenfor bl.a. landbruk og matkultur. Avlyste arrangementer har påført mange aktører i dette segmentet så store nettotap at det vil kunne påvirke den fremtidige aktiviteten i markedet negativt. Da de ulike krisepakkene kom på plass i våres ble det etter hvert på det rene at denne type selskap falt utenfor alle ordinære statlige kompensasjonsordninger i samband med pandemien. Hovedsakelig fordi denne type selskap ikke har faste ansatte og ikke har faste utgifter.
Landbruksmessa Agrisjå er et eksempel på et slikt arrangement. Messa skulle vært arrangert i august med et forventet publikumsbesøk på rundt 30.000. Koronapandemien medførte så avlysing av årets messe, noe som umiddelbart satte arrangørselskapet i en kritisk økonomisk stilling. Agrisjå eies av arrangørselskapet Trøndersk Landbruk AS, og inngår i det såkalte messetriangelet, sammen med Agrovisjon i Stavanger og Agroteknikk i Lillestrøm. Felles for disse arrangementene er å være årets nasjonale fagmesse for landbruket, altså har alle disse tre messene et intervall på tre år. Agrisjå blir altså neste gang arrangert i 2023.
Regjeringen skriver også i sitt framlegg til ny støtteordning for store publikumsåpne arrangementer, herunder messer og matfestivaler, at støtten til arrangør vil være betinget av at det avholdes tilsvarende arrangement i fremtiden. Dette gjør at Agrisjå og andre arrangementer som ikke arrangeres årlig er usikre på hvorvidt de vil kvalifisere for denne støtteordningen.