Skriftlig spørsmål fra Emilie Mehl (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2755 (2019-2020)
Innlevert: 25.09.2020
Sendt: 28.09.2020
Besvart: 01.10.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Emilie Mehl (Sp)

Spørsmål

Emilie Mehl (Sp): Hva vil statsråden gjøre for å sikre at domstolloven følges også for folk i Finnmark, slik at rett kan settes i Finnmark lagsogn?

Begrunnelse

En samisk mann ble frifunnet for trusler i Sis-Finnmárkku diggegoddi/Indre Finnmark tingrett, i en sak som omhandler samisk språkbruk og ble avholdt på samisk i tingretten. Saken er anket til Hålogaland lagmannsrett, som har besluttet at anken skal behandles i Troms lagsogn i Tromsø til tross for at saken sogner til Finnmark lagsogn jf. §14 i forskrift om inndeling av domssogn og lagdømmer. Tiltalte krever at saken avholdes i Finnmark og har anket beslutningen om at saken skal avholdes i Tromsø til Høyesterett.
Saken er omtalt på rett24.no og NRK.no. Det synes som at den eneste begrunnelsen for å bryte reglene om rettssted er bygningsmessige forhold, nærmere bestemt at lagmannsretten ikke har et rettssted i Finnmark lagsogn. Ifølge domstolloven §18 jf. §16 skal hvert lagsogn ha ett eller flere rettssteder. Førstelagmann ved Hålogaland lagmannsrett skriver til NRK at

"de ikke har et eget rettssted i Finnmark, men at de har meldt om behov for dette overfor myndighetene."

Det er svært problematisk hvis domstolloven brytes systematisk for alle som bor i Finnmark og/eller har samisk bakgrunn ved at rett som hovedregel settes i Troms i stedet for Finnmark. Folk i Finnmark har i like stor grad som andre rett til å bli vurdert av sine likemenn, også i et sosialt, kulturelt og geografisk perspektiv. Dette gjør seg særlig gjeldende i saker med en samisk dimensjon. Problemstillingen forsterkes av at meddommere som hovedregel trekkes fra sognet der saken føres, og dermed i Troms. Indre Finnmark tingrett ble etablert for spesielt å ivareta rettssikkerheten for den samiske befolkningen. Det er betenkelig hvis dette uansett ikke kan følges opp i neste instans.
Domstolloven §18 andre ledd oppstiller et unntak fra reglene om rettssted der saken hører hjemme dersom det er "hensiktsmessig". Dette kan ikke tolkes som en hjemmel for systematisk brudd på loven på grunn av mangel på bygninger når dette går direkte utover rettssikkerheten og er til stor ulempe for tiltalte. Slik lovverket praktiseres i dag gjelder de demokratiske prinsippene og hensynene bak inndelingen av lagsogn ikke for folk i Finnmark.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Innledningsvis vil jeg understreke at det er et helt sentralt prinsipp i det norske samfunnet at domstolene er uavhengige av regjering og storting. Jeg kan derfor ikke kommentere enkeltsaker. Det er Domstoladministrasjonen som fastsetter rettssteder innenfor lagsognene og som har myndighet til å dele lagsogn og domssogn i flere trekningskretser for meddommere, jf. domstolloven § 18 og § 86. Det er videre Domstoladministrasjonen som forvalter midlene Stortinget bevilger til domstolene, og som foretar nødvendige prioriteringer.
Straffesaker skal som regel behandles i det lagsogn der saken er blitt behandlet i førsteinstans. Det er likevel slik at når det anses hensiktsmessig, kan rett settes «andre steder» i lagsognet, det vil si utenom de faste rettsstedene, jf. domstolloven § 18 annet ledd. Etter domstolloven § 86 tredje ledd kan en dommer, når et lagsogn eller domssogn er delt i flere trekningskretser, og det foreligger særlige grunner, i den enkelte sak beslutte at meddommere og varamedlemmer for meddommere skal trekkes fra en annen trekningskrets eller andre kretser innenfor domssognet eller lagsognet. Domstollovens bestemmelser er dermed ikke til hinder for at det settes rett et annet sted enn der domstolen har sine faste rettssteder, eller for at meddommere trekkes fra en annen krets enn der rettssaken avholdes, for eksempel av hensyn til at saken har en samisk dimensjon.
Jeg er enig i at retten til å bli vurdert av sine likemenn, også i et sosialt, kulturelt og geografisk perspektiv, gjelder for alle landets innbyggere, og at dette særlig gjør seg gjeldende i saker med en samisk dimensjon. Den samiske dimensjonen i domstolene er et viktig tema i begge Domstolkommisjonens utredninger, og vil bli adressert i et helhetlig perspektiv i oppfølgingen av kommisjonens andre og siste delutredning. I den sammenheng vil Justis- og beredskapsdepartementet blant annet vurdere om det er behov for endringer i vernetingsreglene for å sikre at samisk rett og samiske hensyn behandles og ivaretas med høy kvalitet i domstolene.