Begrunnelse

Den 14. juni 2019 ba Stortinget regjeringen iverksette en uavhengig granskning av Mattilsynets tilsynsvirksomhet innenfor grønn og blå sektor. Bestillingen kom etter avsløringer om Mattilsynets organisering, tilsyn og rutiner, samt etatens håndtering av enkeltsaker. Blant annet trakk Mattilsynet vedtak gjort etter tilsyn i Rogaland, da representanter fra dyrevernsnemnden ikke kunne stå inne for faktagrunnlaget i den opprinnelige tilsynsrapporten. Tillitskrisen i Mattilsynet har fått store konsekvenser.
Den 10. desember 2019 ble det fremlagt rapport fra KPMG etter granskingen. KPMG retter i rapporten kraftig kritikk mot Mattilsynet. Blant annet står det at:

«Denne granskningen viser at Mattilsynet ikke har gode nok systemer og rutiner for planlegging, gjennomføring og oppfølging av tilsyn. Granskningen finner at Mattilsynet bidrar til mangelfull enhetlighet, svak styring og lite effektiv ressursbruk. Etaten har ikke et system som sikrer en oppdatert og enhetlig fortolkning av regelverket. Kontroll på gjennomføring av tilsyn har mangler. Dette bidrar til at kvaliteten i gjennomføringen av samfunnsoppdraget ikke er god nok. Resultatet av granskningen viser utfordringer som kan utgjøre en risiko både for rettssikkerheten til tilsynsobjektene og for gjennomføringen av samfunnsoppdraget for øvrig.»

KPMG har imidlertid kun sett på Mattilsynets organisasjon og system. Enkeltvedtak eller enkeltsaker er ikke vurdert i rapporten. I en nyhetssak i NRK Rogaland publisert 26. desember 2019 («Krever at Mattilsynet ser på eldre saker») sier administrerende direktør for Mattilsynet Ingunn Midttun Godal at det ikke er grunnlag for å se på enkeltvedtak gjort av Mattilsynet i eldre saker, men det er opp til hver enkelt bonde som føler seg urettferdig behandlet å klage på vedtaket.