Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:2618 (2019-2020)
Innlevert: 14.09.2020
Sendt: 15.09.2020
Besvart: 22.09.2020 av forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Finansieringssystemet for høyere utdanning gir ikke kandidatfinansiering for årsenheter. Dette svekker mulighetene i høyere utdanning og hindrer institusjonene for å tilby årsenheter i kortere utdanning som arbeidsledige, permitterte og andre som ønsker faglig påfyll, kan ha nytte av.
Vil statsråden, i lys av kompetansereformen og den nye situasjonen på arbeidsmarkedet, vurdere om finansieringssystemet i høyere utdanning må evalueres og konkret; kan kandidatproduksjon kan bli innført som kategori for finansiering ikke bare for fulle grader, men også for årsenheter som er godkjent ved universitet og høyskoler, og kan dette være aktuelt i kommende statsbudsjett?

Begrunnelse

I vår vedtok stortinget kompetansereformen. Regjeringen hadde to hovedformål med reformen; Det første var at ingen skal gå ut på dato på grunn av manglende kompetanse. Det andre målet er å tette kompetansegapet, det vil si gapet mellom hva arbeidslivet trenger av kompetanse, og den kompetansen arbeidstakerne faktisk har. Med kompetansereformen ønsket regjeringen å legge til rette for at hele befolkningen kan lære hele livet.
I tillegg til dette har vi denne våren og høsten hatt en svært spesiell situasjon men en internasjonal pandemi som har ført til mange permitteringen og en økende arbeidsledighet i landet.
Begge disse store utfordringene samfunnet vårt står ovenfor gjør at behovet for påfyll av høyere utdanning blir større hos stadig flere av oss. Utdanningsinstitusjonene ønsker å møte dette økende behovet og flere jeg har vært i kontakt med melder at de ønsker å bygge noen årsenheter i fagemner som de tror mange arbeidsledige, permitterte og andre som ønsker faglig påfyll kan ha nytte av. Og at mange institusjoner vil tilby kurs som kan bidra til kunnskapsløft for mange som nå trenger faglig påfyll. Dette mener jeg er bra og at vi trenger mer av slike tilbud.
Problemet er at institusjonene i dag bare får inntekter fra studiepoengproduksjon og ikke kandidatproduksjon med dagens finansieringssystem. Da er det krevende å få budsjettmessig aksept for å starte opp arbeidslivsrelevante årsenheter.

Henrik Asheim (H)

Svar

Henrik Asheim: Finansieringen av universiteter og høyskoler er ett av flere virkemidler for å oppnå målene for høyere utdanning og forskning. Regjeringen har sagt at vi i den kommende stortingsmeldingen om styringspolitikken for de statlige universitetene og høyskolene skal vurdere finansieringssystemet som del av en helhetlig gjennomgang av styringen.
Det ligger allerede til grunn i styringen at universitetene og høyskolene skal bruke de offentlige bevilgningene til å best mulig oppnå de overordnede målene som er satt for virksomheten. Blant målene er god tilgang til utdanning og utdanninger som bidrar til velferd, verdiskaping og omstilling. Institusjonene mottar en samlet rammetildeling med stort handlingsrom til å disponere ressursene for å nå målene.
I lys av både den store økningen i søknader til høyere utdanning og samfunnets store kompetansebehov, ga regjeringen gjennom Utdanningsløftet 2020 betydelige midler for å raskt kunne øke kapasiteten i høyere utdanning for både førstegangsstudenter og personer med behov for kompetansepåfyll under den krevende arbeidsmarkedssituasjonen. Regjeringen tildelte 42 mill. kroner for at universiteter og høyskoler raskt kunne utvide tilbudet til permitterte og arbeidsledige, og økte tildelingen til fleksible utdanningstilbud slik at det i 2020 ble tildelt om lag 100 mill. kroner. Videre økte regjeringen kapasiteten med 4000 nye studieplasser ved universiteter og høyskoler for opptaket i 2020. Helseutdanningene fikk en særskilt styrking på 40 mill. kroner til økte undervisningsressurser og tilpassing av læringsareal. Til sammen 100 mill. kroner ble tildelt for å øke kapasiteten ved nettbaserte opplæringstilbud i videregående opplæring og ved fagskoler, høyskoler og universiteter, hvor permitterte og ledige var en prioritert målgruppe. Den brede og kontante satsingen har gjort det mulig å raskt kunne øke tilbudet av høyere utdanning betraktelig.
Når det gjelder uttellingen for uteksaminerte kandidater i finansieringssystemet, skal denne stimulere institusjonene til å arbeide med økt utdanningskvalitet og for bedre gjennomføring av gradsstudier. Institusjoner som får flere kandidater gjennom, vil få uttelling for dette i budsjettet to år senere. Gjennom uttellingen for studiepoeng får institusjonene uttelling for økninger i studiepoengproduksjonen uavhengig av studium. En produksjonsøkning på én 60-studiepoengsenhet i en bachelorutdanning vil sammenlignet med et årsstudium i gjennomsnitt gi en økt uttelling på ca. 12 000 kroner ved hel gradsfullføring.
De statlig finansierte universitetene og høyskolene skal bruke ressursene sine til å oppnå målene satt av Storting og regjering. I lys av dette mener jeg at det ikke er grunn til å frykte at insentivet for gradsfullføring gjør at institusjonene nedprioriterer samfunnsmessig viktige tilbud, som å møte befolkningens kompetansebehov, på bekostning av tilbud som vil kunne gi noe høyere fremtidige bevilgninger.
Fordi årsstudium gir en fleksibel tilgang til utdanning for personer som ikke ønsker å ta en hel grad, er behovet for økt fullføring ikke like påtrengende som for gradsutdanningene, hvor bare rundt halvparten fullfører på normert tid. Videre er det slik at årsstudier kan inngå i en grad hvis studenten velger å fortsette med en gradsutdanning. Det innebærer at det vil bli omfattende krav til rapportering fra institusjonene og knyttet til hver enkelt student hvis man skal unngå at den samme studenten først rapporteres inn som årsstudent og deretter som gradsstudent. Jeg vil derfor ikke nå svekke insentivet for gradsfullføring eller innføre en egen uttelling for fullførte årsstudier utover de insentivordningene som finnes for å produsere studiepoeng.