Skriftlig spørsmål fra Åshild Bruun-Gundersen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2566 (2019-2020)
Innlevert: 09.09.2020
Sendt: 10.09.2020
Besvart: 15.09.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Åshild Bruun-Gundersen (FrP)

Spørsmål

Åshild Bruun-Gundersen (FrP): Norge har sammen med andre land inngått avtaler med flere vaksineprodusenter om Covid-19-vaksiner, som for eksempel Astra Zeneca der testingen nå er satt på pause etter sykdom hos en av deltakerne i fase 3-studien. Samtidig mangler avtaler med en rekke produsenter.
Er norske myndigheter villige til å inngå avtaler med andre vaksineprodusenter som nå har coronavaksiner i fase 3-testing, slik Indonesia har gjort med avtalen om 50 millioner doser fra Sinovac Biotech Ltd.?

Begrunnelse

Det er flere vaksiner mot Covid-19 som er under utvikling og i flere ulike testfaser. Spørsmålsstiller er bekymret for at man gjennom å satse på enkelte vaksiner, setter Norges befolkning i en potensielt vanskelig situasjon dersom det viser seg at den vaksinen som viser seg å ha best effekt og minst bivirkninger ikke er i de avtalene vi nå har blitt en del av.
Ifølge New York Times er det nå 9 vaksiner i fase3-utprøving, og 3 vaksiner godkjent for tidligbruk (da inkludert den russiske). Norge har så vidt jeg kan se av media ikke inngått avtaler med flere av de vaksineprodusentene som nå har utprøving i fase3, og som potensielt kan ha vaksinen med best virkning og minst bivirkninger.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Et stort antall vaksinekandidater er under utvikling mot covid-19. Til tross for lovende data fra enkelte studier i tidlig fase, er det fortsatt ukjent hvilke av disse kandidatene som eventuelt vil kunne vise seg å være sikre og effektive. Vaksineutvikling har høy risiko. Initiativ for tidlig tilgang til vaksine må derfor ha en portefølje som er bred nok til at det er rimelig sannsynlig at minst én av kandidatene vil lykkes. Samtidig er det nødvendig å gjøre tidlige investeringer for oppskalering av produksjon for å sikre raskere tilgang til et tilstrekkelig antall doser av de vaksinene som eventuelt vil vise seg å være sikre og effektive. På bakgrunn av dette forhandler EU, ved kommisjonen og en gruppe medlemsland, med en rekke leverandører om tidlig produksjon og leveranse av vaksiner til Europa.
Tidlig tilgang til vaksine for hele befolkningen er regjeringens hovedprioritet i vaksinearbeidet. Samtidig arbeider regjeringen for internasjonal solidaritet og global tilgang til vaksiner. Norge har forpliktet seg til å bidra til at alle land skal få reell tilgang til covid-vaksiner.
Norge er omfattet av EUs vaksinestrategi. Norges hovedstrategi for å sikre tilstrekkelig tilgang til den norske befolkningen er derfor gjennom tett samarbeid med EU. EU, ved kommisjonspresident von der Leyen, har forsikret om at EUs avtaler med legemiddelselskaper under EUs vaksinestrategi også dekker behovene til Norge og andre EØS/EFTA-land. EU har som uttalt mål å inngå avtaler med ulike produsenter for hver av de mest lovende vaksineteknologiene. Av disse har kommisjonen så langt offentliggjort at de er i forhandlinger med selskapene BioNTech/Pfizer, Sanofi/GSK, Johnson & Johnson, CureVac og Moderna, i tillegg til den eksisterende avtalen med AstraZeneca representanten Bruun-Gundersen viser til. EUs portefølje blir løpende gjenstand for vurdering, og vil kunne bli utvidet dersom lovende kandidater kan framvise gode testresultater.
Til tross for positive resultater fra dyrestudier og tidig fase kliniske studier er det fortsatt mye som kan gå galt for hver og en av de ulike vaksinekandidatene. Problemer med gjennomføring av store kliniske studier og uforutsette vanskeligheter ved oppskalering av produksjon kan potensielt gi forsinkelser i utviklingsløpet. Det er også en reell risiko for at store kliniske studier vil vise at vaksinene ikke gir tilfredsstillende beskyttelse eller at de har en uakseptabel bivirkningsprofil. I tillegg vet vi på nåværende tidspunkt ikke hvilke vaksiner som vil kunne være aktuelle for ulike grupper av befolkningen. Det vil derfor være behov for å inngå avtaler om en rekke vaksinekandidater, slik som EU nå legger opp til.
Utviklingsprosessen kortes ned, blant annet ved at vi investerer i produksjon før vi vet om vaksinen kan tas i bruk. Vi arbeider samtidig for høy grad av sikkerhet. Før en vaksine skal tas i bruk i Norge må den derfor godkjennes av legemiddelmyndighetene for å bekrefte at den tilfredsstiller de strenge kravene som settes til effekt, sikkerhet og kvalitet.