Skriftlig spørsmål fra Kristin Ørmen Johnsen (H) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:2564 (2019-2020)
Innlevert: 09.09.2020
Sendt: 09.09.2020
Besvart: 15.09.2020 av kultur- og likestillingsminister Abid Raja

Kristin Ørmen Johnsen (H)

Spørsmål

Kristin Ørmen Johnsen (H): Hvordan vil departementet arbeide for å øke private investeringer i kultursektoren og sikre at vi har et godt og kvalitetssikret regelverk rundt private donasjoner og avtaler til kulturinstitusjoner?

Begrunnelse

Høyre er opptatt av og jobber for å øke privates bidrag innen kunst og kultur. Vi har blant annet innført gaveforsterknings ordningen for å motivere kulturinstitusjoner til jobbe for at private stiftelser og investorer kan bidra. Private donasjoner har liten tradisjon i Norge, det er snarere unntaket, men reglen i utlandet. Regelverk og habilitet er satt på dagsorden etter at VG har en sak vedrrødende habilitetsvurderinger på Nasjonalmuseet i forbindelse med en sponsoravtale.
Vi trenger gode kjøreregler og prosedyrer for private donasjoner og avtaler. Dette må gjøres ryddig slik det ikke stilles spørsmål om motiver hos den private eller den kunstinstitusjon det gjelder. Vi må sikre at ikke private nå vegrer seg for å gi gaver. Vi må også sikre at ikke ledelsen i kulturinstitusjoner blir engstelig for å jobbe med å få inn privat kapital.

Abid Raja (V)

Svar

Abid Raja: Jeg mener det er svært verdifullt at privatpersoner, næringsliv og stiftelser i sivilsamfunnet både ser hvilken verdi kunst og kultur har for samfunnet, og ser verdien av å engasjere seg også økonomisk – enten i form av gaver og donasjoner eller i form av sponsoravtaler av ulike slag.
I en del andre land er det sterkere tradisjoner for slik medvirkning fra private aktører, men også i vårt land har dette lange historiske røtter. Eksempelvis er et betydelig antall kunstverk gjennom årene tilkommet våre kunstmuseer i form av gaver.
Denne regjeringen har ønsket at kulturinstitusjonene skal gjøre en aktiv innsats for å øke egeninntektene og for å skaffe seg supplerende inntekter fra andre kilder enn de ordinære offentlige tilskuddsyterne. I det årlige tilskuddsbrevet til museene og andre kulturinstitusjoner skriver således Kulturdepartementet følgende:

"Alle tilskotsmottakarane skal nytta ut potensialet sitt for eigeninntekter. Departementet legg til grunn at den einskilde institusjonen utarbeider planar for å utvikla dei ulike inntektskjeldene sine med sikte på å auka eigeninntektene, slik som billettinntekter, andre inntektsgjevande aktivitetar og tiltak, og gåver og sponsorinntekter."

For å gi kulturinstitusjonene et ekstra insentiv for å skaffe seg flere inntektskilder, har denne regjeringen som kjent også innført en gaveforsterkningsordning. Ved å gi 25 % påslag for private pengegaver til kulturtiltak, premieres institusjoner og institusjonsledere som aktivt engasjerer seg for å fremskaffe ekstra ressurser. Samtidig fremstår dette som en statlig anerkjennelse av private bidragsyteres medvirkning.
Selvsagt må kulturinstitusjonene ha et gjennomtenkt forhold til både offentlige og private tilskudd, gaver eller sponsoravtaler – og ikke under noen omstendighet godta føringer som setter institusjonens kunst- eller kulturfaglige integritet i fare.
For museenes del vil retningslinjene fra den internasjonale organisasjonen ICOM (International Council of Museums) være et retningsgivende utgangspunkt for de vurderingene museets styre og ledelse vil måtte foreta i konkrete situasjoner. Det er også eksempler på museer som har utarbeidet en egen "etisk plattform" med forretningsmessige retningslinjer.
Vårt inntrykk er at kulturinstitusjonene har et bevisst forhold til de utfordringene samarbeid med private aktører kan innebære. Det framstår verken nødvendig eller naturlig å utarbeide statlige retningslinjer for dette. Ansvaret for gjennomtenkte og ryddige relasjoner til støttespillere i privat sektor må tilligge styret og ledelse ved de respektive kulturinstitusjonene.