Skriftlig spørsmål fra Rigmor Aasrud (A) til finansministeren

Spørsmål

Rigmor Aasrud (A): Hva vil være provenytapet av å gi alle arbeidstakere under 30 år et skattefradrag på «1 000 kroner i måneden», og hvor mange a) tiltaksplasser i Nav og b) ungdomsveiledere i Nav kunne dette alternativt finansiert?

Begrunnelse

Høyres programkomité tar i VG 4. september 2020 til orde for et generelt jobbskattefradrag for unge under 30 år.

Svar

Jan Tore Sanner: I spørsmålet gis det ikke nærmere informasjon om hvordan et generelt jobbskattefradrag for unge under 30 år skulle utformes, men fradraget kan synes inspirert av det svenske jobbskatteavdraget og lignende ordninger. Innføringen av et slikt fradrag kan reise ulike problemstillinger som bør utredes nærmere. En slik utredning faller utenfor rammen for svar på spørsmål til skriftlig besvarelse.
For å kunne besvare spørsmålet forutsetter vi her at arbeidsinntekter (lønn, beregnet personinntekt fra næring og godtgjørelse fra deltakerlignede selskap) gir grunnlag for fradrag, men ikke trygdeytelser som uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, dagpenger mv. Sykepenger rapporteres delvis sammen med lønn til Skatteetaten gjennom a-ordningen. Det er derfor krevende å skille ut sykepenger i provenyberegningene. Av samme grunn antas det på kort sikt å være administrativt krevende å skille ut sykepenger dersom fradraget innføres. Departementet har derfor her forutsatt at sykepenger likestilles med arbeidsinntekt. Foreldrepenger er behandlet på samme måte.
Videre har departementet forutsatt at fradraget skal gis i alminnelig inntekt, som de fleste fradrag, for eksempel minstefradraget. Et fradrag på 1 000 kroner per måned tilsvarer 12 000 kroner per år. Det er forutsatt at fradraget gis til alle under 30 år med positiv arbeidsinntekt, og at fradraget ikke kan utgjøre et større beløp enn arbeidsinntekten. Med en skattesats på 22 pst. på alminnelig inntekt vil fradraget redusere skatten med 2 640 kroner for personer som har tilstrekkelig skattbar alminnelig inntekt til å utnytte fradraget fullt ut. Med skattereglene for 2020 krever dette en lønnsinntekt på drøyt 115 000 kroner, hvis man ikke har andre inntekter og kun har standard fradrag. Det er forutsatt at ubenyttet fradrag ikke utbetales og ikke kan fremføres til senere år.
Med disse forutsetningene anslås fradraget å redusere provenyet med om lag 1,4 mrd. kroner påløpt årlig på kort sikt. Anslaget er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt, og er usikkert. Anslaget tar ikke hensyn til mulige endringer i atferden over tid som følge av endringer i skattereglene. Slik departementet oppfatter forslaget, er en viktig begrunnelse å gi unge, og særlig unge med svak tilknytning til arbeidsmarkedet, sterkere økonomiske insentiver til å arbeide. De langsiktige provenyvirkningene avhenger av hvordan fradraget vil påvirke arbeidstilbudet og antall personer på ulike trygdeordninger. Fradraget vil bidra til at arbeid blir noe mer lønnsomt relativt til trygd og kan derfor bidra til noe lavere overgang fra arbeid til trygd og noe større overgang fra trygd til arbeid. Det kan øke arbeidstilbudet og redusere utgiftene til trygd.
Tiltaksplasser og ungdomsveiledere i NAV faller innunder arbeids- og sosialministerens ansvarsområde. Denne delen av spørsmålet er derfor forelagt Arbeids- og sosialdepartementet, som har gitt følgende svar:

«1,4 mrd. kroner vil gi rom for om lag 1 650 ungdomsveilederårsverk i Arbeids- og velferdsetaten.
Samme beløp vil anslagsvis gi rom for om lag 10 000 flere tiltaksplasser. Tilsagnsfullmakt til regnskapsmessig etterslep kommer i tillegg. Helårseffekten av økningen blir følgelig noe større. Anslaget bygger på de samme forutsetningene som i svarbrev til Arbeiderpartiets stortingsgruppe i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2019–2020).»

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Rigmor Aasrud (A) til finansministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar