Skriftlig spørsmål fra Siri Gåsemyr Staalesen (A) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:2502 (2019-2020)
Innlevert: 03.09.2020
Sendt: 03.09.2020
Besvart: 10.09.2020 av kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup

Siri Gåsemyr Staalesen (A)

Spørsmål

Siri Gåsemyr Staalesen (A): Kommunenes høringsinnspill til endring i plan- og bygningsloven mv. (regional plan, dispensasjon m.m.) spriker i synet på om hensynet til det kommunale selvstyret styrkes ved å gi kommunene økt mulighet til å gi dispensasjoner.
Hvilken faglig dokumentasjon tilsier at denne endringen vil styrke til lokale selvstyret, og hvordan har departementet fulgt opp anbefalingene i EVAPLAN knyttet til dispensasjoner og lokalt selvstyre, som bedre veiledning om de materielle vilkårene, samordning av plan- og bygningsloven og sektorlover?

Begrunnelse

Arbeiderpartiet deler regjeringens intensjon om å styrke hensynet til det kommunale selvstyret. Arbeiderpartiet vil ha mer lokaldemokrati og mindre byråkrati.
Fredrik Holth og Gro Sandkjær Hanssen stiller i Dagens næringsliv (21.06.20) spørsmål ved om regjeringens forslag til endringer i Plan- og bygningsloven vil bidra til mer lokalt selvstyre. Forfatterne skriver:

«Planene det dispenseres fra er jo nettopp blitt til etter omfattende lokaldemokratiske prosesser. Dispensasjoner gis etter en meget begrenset prosess, med liten mulighet for andre enn sakens parter til å medvirke. Dispensasjoner gis ofte av lokalpolitikerne i strid med faglige anbefalinger fra kommunens administrasjon og andre myndigheter.»

Sandkjær Hanssen var også prosjektleder for evalueringen av Plan- og bygningsloven, verdens største evaluering av en plan- og bygningsloven. Evalueringen peker på faren for at hensikten med plansystemet uthules gjennom enkeltvedtak, og at en rekke hensyn som skal ivaretas gjennom planleggingen, ikke blir lagt tilstrekkelig vekt på i dispensasjonsvurderingen. Evalueringen foreslår ikke lovendringer knyttet til dispensasjoner, men bedre veiledning om de materielle vilkårene og bedre samordning mellom plan- og bygningsloven og sektorloven.
Flere av høringsinnspillene til de foreslåtte lovendringene peker på at planinstituttet, som skal sikre brede lokaldemokratiske prosesser, nå svekkes. KS hevder departementets forslag i svært liten grad vil øke et kommunalt handlingsrom, men i praksis svekke verktøyet som skal sikre gode prosesser for bred innbyggerinvolvering.

Nikolai Astrup (H)

Svar

Nikolai Astrup: Forslaget til endring i dispensasjonsbestemmelsen i plan- og bygningsloven, som har vært på høring, er hovedsakelig begrunnet ut fra et ønske om økt kommunalt selvstyre.
Justeringen av kravet til interesseovervekt og begrensningen i muligheten for overprøving, vil kunne gi økt handlingsrom for kommunene og redusere statlig og regional detaljstyring. Samtidig vil forslaget til endring tydeliggjøre at det ikke kan dispenseres hvis hensynene til nasjonale og regionale interesser blir vesentlig tilsidesatt. Jeg mener at forslaget til endringer forenkler dispensasjonsbestemmelsen og samtidig ivaretar balansen mellom kommunalt selvstyre og nasjonale og regionale interesser.
Det har kommet inn i overkant av 250 høringsuttalelser til forslaget om endringer i dispensasjonsbestemmelsen. Departementet gjennomgår nå alle innspillene for å kunne gjøre en samlet vurdering.
I enkelte tilfeller er det behov for å gjøre unntak fra bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Dispensasjon kan betraktes som en praktisk sikkerhetsventil. En arealplan rulleres hvert fjerde år eller sjeldnere, og forutsetningene for planen kan endre seg over tid. For mindre tiltak vil det kunne fremstå som unødvendig ressurskrevende å gjennomføre en planendring, med den mer omfattende saksbehandling som kreves for dette, særlig der avviket fra plan i seg selv ikke er omstridt eller kontroversielt.
En tydeligere og bedre dispensasjonsbestemmelse avløser ikke behovet for at kommunene har helhetlige og gode forankrede planer, både samfunnsdelen og arealdelen av kommuneplanen skal fortsatt rulleres hvert fjerde år. Dispensasjoner skal fortsatt være enkeltvedtak i mindre saker av lokal karakter, som da krever at man har en plan å dispensere fra.
Evalueringen av plan- og bygningsloven (EVAPLAN) hadde som hovedmål å oppnå økt kunnskap om hvorvidt og i hvilken grad plandelen i plan- og bygningsloven fungerer etter intensjonene, og å identifisere forbedringspunkter. EVAPLAN blir fulgt opp gjennom et omfattende arbeid, der alle sider av lovens plansystem blir gjennomgått. Evalueringens funn knyttet til praktiseringen av dispensasjonsbestemmelsene i loven, inngår i arbeidet med å videreutvikle plansystemet. Vi ser også på samordningen mellom de mest sentrale sektorlovene og plan- og bygningsloven, for å få bedre plan- og byggesaksprosesser. I tillegg til dette jobber vi med å revidere og oppdatere veiledningsmateriellet knyttet til plan- og bygningsloven.