Skriftlig spørsmål fra Kristin Ørmen Johnsen (H) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:2494 (2019-2020)
Innlevert: 02.09.2020
Sendt: 03.09.2020
Besvart: 10.09.2020 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad

Kristin Ørmen Johnsen (H)

Spørsmål

Kristin Ørmen Johnsen (H): Hvordan vil statsråden følge opp undersøkelsen, og forhindre en praksis der det ikke er en reel vurdering av samværsretten for biologiske foreldre og deres barn?

Begrunnelse

Brudd ved fastsettelse av samvær ved omsorgsovertagelse

Barnets beste og barnets behov skal alltid legges til grunn ved utmåling av samvær med biologiske foreldre. Det skal foretas en individuell vurdering av samværsrett. Det kan bety hyppig samvær, men også ikke samvær.
Forskeren Gerdts-Andresen ved Høgskolen i Østfold, barnevernsutdanning presenterer en studie hvor hun går igjennom 91 fylkesnemndsvedtak som er lagt ut på Lovdata i perioden 1. juli 2018 til 31. desember 2019. I studien som er publisert i Idunn, Kritisk juss finner hun at det har utviklet seg en praksis der det ikke er en reell vurdering og vekting av samværsrett i den enkelte sak, og at vedtakene mangler en synliggjøring av faktiske forhold som danner grunnlag for samværsretten. I undersøkelsen finner Gerdts- Andersen at langvarige plasseringer synes å legitimere strengere regulering av barns biologiske samværsrett.
Hvordan vil statsråden følge opp undersøkelsen, og forhindre en praksis der det ikke er en reel vurdering av samværsretten for biologiske foreldre og deres barn.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Svar

Kjell Ingolf Ropstad: Studien til Gerdts-Andersen viser alvorlige funn og gir samtidig viktige innspill vi kan bruke for å styrke barn og foreldres rettssikkerhet. Det skal ikke være slik at barn fratas samvær de har rett på med foreldrene sine. Både barn og foreldre har rett til samvær og et familieliv med hverandre, og som utgangspunkt er det best for barn å vokse opp sammen med sine foreldre. Den overordnede målsettingen ved en omsorgsovertakelse er derfor at barn og foreldre skal gjenforenes. Dette betyr at omsorgsovertakelsen i utgangspunktet skal anses som midlertidig. Når fylkesnemnda beslutter en omsorgsovertakelse og fastsetter samvær skal dette utgangspunktet komme klart frem.
Målsettingen om gjenforening må imidlertid veies opp mot det enkelte barnets behov for beskyttelse og ro i en ny omsorgsbase. Det er en vanskelig avveining som fylkesnemnda må foreta, mellom retten til familieliv og retten til beskyttelse som hvert barn har. Utmåling av samvær skal være en individuell vurdering av hvor mye samvær som er til det beste for det enkelte barn. Det skal ikke utmåles samvær etter en standardnorm. Samværet skal fastsettes slik at båndene mellom foreldre og barn kan styrkes og utvikles.
Vi skal ikke ha en praksis der det ikke foretas en individuell vurdering av barnets situasjon. Jeg har det overordnede ansvaret for barnevernloven og fylkesnemndene, og derfor har jeg igangsatt flere tiltak for å forhindre en slik praksis i fremtiden:
I høringsnotatet til ny barnevernslov som departementet sendte ut i april 2019, ble det påpekt at samvær skal baseres på en konkret vurdering av det enkelte barns behov. Vi foreslo allerede da lovmessige grep for å hindre praksis med standardutmåling av samvær.
Gerdts-Andersens studie ble avsluttet i desember 2019. I mars 2020 falt det tre viktige dommer om barnevern i Høyesteretts storkammer. Høyesterett viste til departementets høringsnotat, og gjentok at samvær skal utmåles individuelt. I juni i år sendte departementet ut et brev til alle landets kommuner og fylkesmenn om innholdet i Høyesterettsdommene, hvor blant annet problemet med samværsutmåling adresseres.
Departementet har tett dialog med Sentralenheten for fylkesnemndene som jobber med å bevisstgjøre fylkesnemndene på problemstillingen. Jeg er kjent med at fylkesnemndene tar kritikken som har fremkommet på alvor, og retter seg etter den lovforståelsen som Høyesterett har lagt til grunn. Sentralenheten har satt inn flere kompetansetiltak for å sikre at alle nemndsledere er kjent med avgjørelsene, og for å styrke både den barnevernfaglige og juridiske kompetansen. Jeg forutsetter at både fylkesnemndene og domstolene anvender loven i tråd med Høyesteretts avgjørelser i den enkelte sak.
Vårt direktorat, Bufdir, er i gang med en kursrekke for alle landets barnevernstjenester hvor ett av temaene er samvær. Bufdir har videre igangsatt ny forskning om samvær, som skal gi økt kunnskap om omfang av samvær etter omsorgsovertakelser, og virkning av kontakt og samvær for barnet og foreldrene. Parallelt med dette utarbeider Bufdir også faglige anbefalinger om samvær.
Jeg mener derfor at det nå er god bevissthet i feltet om at samvær skal utmåles individuelt. Fylkesnemndenes statistikk over utmåling av samvær fra oktober 2019 og frem til i dag indikerer økt samværsfrekvens, og viser at nemndene har lagt om sin praksis når det gjelder samværsfastsettelsen.
Min oppfølging vil bestå i å følge opp disse viktige arbeidene vi har påbegynt, og å legge frem en ny barnevernslov for Stortinget våren 2021. Samværsutmåling vil bli et viktig tema i lovproposisjonen, hvor kravet til konkret vurdering vil bli presisert. Jeg vil følge med på arbeidet som både Bufdir og Sentralenheten for fylkesnemndene gjør for å styrke bevisstheten om samværsutmåling. Jeg mener at disse grepene samlet sett vil forhindre en praksis der samvær ikke utmåles individuelt.
Jeg vil imidlertid presisere at det samværet som utmåles av fylkesnemndene er et minimumssamvær. Etter loven har barnevernstjenesten et ansvar for å løpende vurdere om det er nødvendig med endringer. Barnevernstjenesten står fritt til å gi foreldrene mer samvær med barnet, i den grad det er til barnets beste. De reelle tallene for samvær er nok derfor ikke helt slik de ser ut fra fylkesnemndsavgjørelsene alene. Jeg forutsetter at alle kommuner følger opp sitt ansvar, og jeg vil også tro at den bevisstgjøringen som nå skjer vil gi resultater. I tillegg til dette har foreldrene også selv en adgang etter loven til å ta opp samværsspørsmålet.
Avslutningsvis vil jeg minne om at dette er saker som involverer barn som har opplevd omsorgssvikt. Dessverre har mange av disse barna vært utsatt for vold og overgrep fra sine egne foreldre. I mange saker kan det derfor være gode grunner for at det har vært ilagt begrenset kontakt mellom foreldre og barn, for å beskytte barnet. Jeg vil derfor understreke at det viktige er at det utmåles riktig samvær tilpasset det enkelte barnets behov, ikke nødvendigvis mer samvær.