Begrunnelse

I den senere tid har vi blitt oppmerksom gjennom media at mange som ønsker å etablere seg i distriktene på mange måter må ha mer i egenkapital enn i pressområder. Bakgrunnen er at bankene krever takst på byggeprosjektet før behandling av en byggelånssøknad. I distriktene kan man raskt havne i en situasjon hvor en nøktern bolig med tomt koster 4 millioner å føre opp, men får en takst på 3,5 millioner. I disse tilfellene må låntaker/familien som ønsker å etablere seg skaffe ytterligere 0,5 millioner i egenkapital utover egenkapitalkravet på 15 % som gjelder for øvrig. Paradokset er dermed at boliglånsforskriften som hadde som formål å dempe høy belåningsgrad i pressområder og hvor det i de fleste tilfeller er høyere markedsverdi enn byggekostnad, ender med å dempe byggemulighetene utenfor pressområdene. Så langt er erfaringene at bankenes avvikskvote på 10% blir prioritert inn mot pressområdene siden bankene har begrenset mulighet for å tilby avvik, samt at det i pressområdene er høy markedspris som gir bankene høyere sikkerhet. Mye tyder på at man bør se på ordninger hvor bankkunder som møter kravene ellers i boliglånsforskriften og hvor avviket mellom ønsket lån og markedsverdi ikke overstiger en satt grense, kan komme inn under en form for unntak/egen kvote. I mange kystsamfunn ser vi at det kan være boligmangel som hindrer nyetableringer. En løsning på denne problemstillingen vil derfor kunne være en meget god og målrettet ordning for økt bosetting i distriktene.