Skriftlig spørsmål fra Masud Gharahkhani (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2415 (2019-2020)
Innlevert: 26.08.2020
Sendt: 26.08.2020
Besvart: 02.09.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Masud Gharahkhani (A)

Spørsmål

Masud Gharahkhani (A): Hva er regjerings krav til regioner/kommuner som vil forhandle om byvekstavtaler?

Begrunnelse

Tidligere samferdselsminister Jon Georg Dale mente det ikke var en forutsetning om bompengekrav lokalt for å inngå byvekstavtaler med staten. Dette var politikken til en regjering KrF var en del av. Det parlamentariske grunnlaget er det samme i dag. Nå opplever Drammen kommune og Buskerudbyen at staten ikke er interessert i å snakke om en fremtidig byvekstavtale uten tilslutning til bompenger. Drammen og Buskerudbyen er en region i enorm vekst av både innbyggere og næringsliv. De forventer tydelig tilbakemelding på hva som faktisk er regjerings politikk.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Bymiljøavtaler og byvekstavtaler er gjensidig forpliktende avtaler mellom staten, fylkeskommuner og kommuner for å nå målet om at veksten i persontransporten i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange (nullvekstmålet for persontransport med bil). Løsningene som velges skal bidra til å sikre bedre framkommelighet samlet sett, og spesielt legge til rette for attraktive alternativer til privatbil.
Avtalene skal også bidra til mer effektiv arealbruk og mer attraktive bysentre. Måloppnåelse forutsetter en sterk satsing på kollektivtransport, sykkel og gange, og en arealpolitikk som bygger opp under investeringene. Avtalene er et viktig verktøy for å sørge for bedre samordning i areal- og transportpolitikken. Det er per i dag ni byområder som vil være omfattet av ordningen med byvekstavtaler.
Regjeringens reviderte nullvekstmål som ble fastsatt i juni 2020 lyder slik: "I byområdene skal klimagassutslipp, kø, luftforurensing og støy reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange."
Per i dag er det inngått bymiljø/byvekstavtale med de fire største byene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Det er ikke tidligere eksempler på at et byområde har inngått byvekstavtale med staten uten at det ligger en bompengepakke til grunn for avtalen. Samferdselsdepartementet er ikke prinsipielt imot at det kan inngås byvekstavtale uten bompengepakke, men antar det i praksis vil kunne bli krevende å nå nullvekstmålet for en slik avtale uten en form for bompengefinansiert bypakke som grunnlag. I tillegg til at bompenger virker restriktivt på biltrafikken, genererer bompenger inntekter som kan brukes til prosjekter for å nå målet.
Vedlagt til orientering følger også mitt brev til Buskerudbyen av i dag.

Vedlegg:

Buskerudbyen - videre arbeid med byvekstavtale
Jeg viser til avholdt møte med statssekretær Ingelin Noresjø i Samferdselsdepartementet 22. mai 2020 og at det nå er innledet en dialog mellom Buskerudbyen, Statens vegvesen og Samferdselsdepartementet om videre prosess knyttet til en mulig framtidig byvekstavtale for Buskerudbyen. Jeg viser også til møte i KS sitt storbynettverk 10.8.20, hvor representanter for Buskerudbyen deltok. På møtet ga jeg signaler til det videre arbeidet med byvekstavtale for Buskerudbyen.
Buskerudbyen besluttet i 2019 å ikke gå videre med Buskerudbypakke 2. På det tidspunktet var Buskerudbypakke 2 kommet langt og det var gjennomført ekstern kvalitetssikring (KS2). Det foreligger per i dag ikke lokalpolitiske vedtak om en bompengefinansiert bypakke i Buskerudbyen. Jeg er kjent med at det nå er fattet nye vedtak og satt i gang en prosess for å få på plass et lokalpolitisk forhandlingsmandat for en byvekstavtale. Så vidt jeg forstår ønsker Buskerudbyen i utgangspunktet å gå videre uten en bompengebasert bypakke som grunnlag for en ev. byvekstavtale.
Samferdselsdepartementet har i februar 2020 inngått belønningsavtale med Buskerudbyen for perioden 2020-2021. Avtalen omfatter tilskudd på til sammen 160 mill. kr over to år. Målet er at det skal bli bedre framkommelighet, miljø og helse i Buskerudbyen. Buskerudbyen er i tillegg tildelt 20 mill. kr årlig i avtaleperioden til reduserte billettpriser på kollektivtrafikk, i tråd med bompengeavtalen fra 2019.
For nye byvekstavtaler skal regjeringens reviderte nullvekstmål legges til grunn.
Det er ikke tidligere eksempler på at et byområde har inngått byvekstavtale med staten uten at det ligger en bompengepakke til grunn for avtalen. Samferdselsdepartementet er ikke prinsipielt imot at det kan inngås byvekstavtale uten bompengepakke, men antar det i praksis vil kunne bli krevende å nå målene for en slik avtale bl.a. knyttet til nullvekst i persontransporten med bil. I tillegg genererer bompenger inntekter som kan brukes til prosjekter for å nå målet. Vi viser også til byutredningen fra 2018 for Buskerudbyen, hvor alle fire alternativer for å nå nullvekstmålet forutsetter bompenger for å nå målet. Det er nødvendig at Buskerudbyen vurderer om virkemidlene i en ev. framtidig byvekstavtale vil være sterke nok til å oppnå målene for en framtidsrettet og miljøvennlig bypolitikk, uten en form for bompengefinansiert bypakke som grunnlag. Samferdselsdepartementet mener i utgangspunktet at en ev. framtidig byvekstavtale må bygge på en bypakke/bompengepakke, men er åpne for at andre alternativer kan vurderes gitt at vi når nullvekstmålet. For at det skal være interessant for staten å gå videre med en prosess som grunnlag for en mulig framtidig byvekstavtale, mener departementet at Buskerudbyen – i samråd med Statens vegvesen - på faglig grunnlag også bør utrede alternativer som har en form for bompengefinansiert bypakke som underlag. Virkemiddelbruk og måloppnåelse med og uten bompenger kan på denne måten vurderes opp mot hverandre før det tas stilling til hvilken tiltakspakke og virkemiddelbruk som bør legges til grunn for en ev. framtidig byvekstavtale.
Jeg ber om at ovenstående blir lagt til grunn for den videre prosessen i Buskerudbyen med å forberede et lokalpolitisk grunnlag for en mulig framtidig byvekstavtale med staten.
Vedlagt til orientering følger også mitt svar på spørsmål nr. 2415 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Masud Gharahkhani.