Skriftlig spørsmål fra Masud Gharahkhani (A) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:2362 (2019-2020)
Innlevert: 21.08.2020
Sendt: 21.08.2020
Besvart: 28.08.2020 av kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup

Masud Gharahkhani (A)

Spørsmål

Masud Gharahkhani (A): Hvordan vil statsråden sikre et byråkrati som spiller på lag med lokale aktører, og ikke et regime med innsigelser som kun tenker standardisering fremfor lokal kunnskap og lokaldemokratiet?

Begrunnelse

Drammen skisenter er en av Drammens viktigste turistdestinasjoner. De siste årene har det blitt et helårsanlegg med heisbasert sykling og moderne klatrepark. Nå melder skisenteret selv at fremtiden og selve livsgrunnlaget til skisenteret er i fare. Årsaken er at kapasiteten til snøproduksjon ikke er tilstrekkelig med dagens vannforsyning og med de stadig klimaforandringene. I dag baserer den seg utelukkende på tjernet Gamledammen, og der er det ikke nok vann til å sikre kunstsnøen i kuldeperioder. Derfor vil de sikre seg en ekstra buffer ved å lage et nytt tjern på en myr som ligger om lag 200 meter fra toppstasjonen. Det politiske flertallet i Drammen støttet disse planene, men fylkesmannen har lagt ned innsigelser. Drammen Skisenter har søkt om dispensasjon fra reguleringsplanen.
For meg er dette et tydelig eksempel på et topp-byråkrati uten lokal kjennskap. Dette oppleves som et topp byråkrati som vil stikke kjepper i hjulene med viktig aktør som er opptatt av tilbud til barn og unge, lokalmiljøet og lokale arbeidsplasser. Vi må ha et byråkrati som spiller på lag med lokaldemokratiet og lokale ildsjeler. Ikke et topp byråkrati som viser mangel på samarbeid og lokal kunnskap.
Klagen fra fylkesmannen skal nå opp til politisk behandling i Drammen. Om politikerne avviser klagen og opprettholder sitt vedtak, vil den gå videre til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Nikolai Astrup (H)

Svar

Nikolai Astrup: I regjeringens politiske plattform fremgår det at regjeringen vil legge stor vekt på lokaldemokratiet i plan- og bygningssaker, samtidig som viktige nasjonale hensyn skal ivaretas. Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte i vår på høring forslag til endring i plan- og bygningsloven § 19-2 om dispensasjon, med frist for innspill 1. september. I forslaget tydeliggjøres det at kommunen ikke kan dispensere hvis hensynet til nasjonale og regionale hensyn blir vesentlig tilsidesatt. Samtidig foreslås det å gi kommunene større handlingsrom i saker hvor temaet for dispensasjon kun er av lokalpolitisk art. Dette vil styrke kommunestyrets frie skjønn i slike saker. Jeg viser også til endringene i forvaltningsloven § 34, som trådte i kraft 1. januar 2018. Der fremgår det at der statlig organ er klageinstans for vedtak truffet av en kommune eller fylkeskommune, skal klageinstansen legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn.
I brev til fylkesmennene 3. september 2019, minner daværende kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland om at det skal vises stor varsomhet med å overprøve kommunestyrets politiske skjønn i lokale forhold. Dette gjelder både når fylkesmannen opptrer som faginstans ved medvirkning og innsigelser i planlegging eller det vurderes klage på kommunale vedtak, og som klageinstans ved behandling av klagesaker. Jeg er opptatt av at innsigelser til kommunale planer bare fremmes der det er nødvendig for å ivareta nasjonale eller vesentlige regionale interesser. Kommunene og innsigelsesmyndighetene finner heldigvis gode avveininger mellom nasjonale og lokale interesser og hensyn i de aller fleste plansakene.
Den nevnte saken i Drammen gjelder en klage fra Fylkesmannen i Oslo og Viken på kommunens vedtak om å gi dispensasjon fra en reguleringsplan. Ettersom denne klagen ikke er ferdig behandlet finner jeg det ikke riktig å kommentere denne konkrete saken.