Skriftlig spørsmål fra Siri Gåsemyr Staalesen (A) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:2317 (2019-2020)
Innlevert: 18.08.2020
Sendt: 18.08.2020
Besvart: 24.08.2020 av barne- og familieminister Ida Lindtveit Røse

Siri Gåsemyr Staalesen (A)

Spørsmål

Siri Gåsemyr Staalesen (A): Hvordan mener statsråden kvinner kan få makt og innflytelse i tros- og livssynssamfunn og mener statsråden det er et viktig politisk mål at kvinner skal ha innflytelse på linje med menn i tros og livssynssamfunn?

Begrunnelse

Aftenposten skrev en sak fredag i forrige uke om hvordan kvinner ikke fikk delta på ekstraordinært årsmøte i et trossamfunn i Oslo. Arbeiderpartiet har i denne stortingsperioden fremmet en rekke forslag for å øke likestillingen i tros- og livssynssamfunn i Norge. regjeringen har stemt ned disse forslagene.

Ida Lindtveit Røse (KrF)

Svar

Ida Lindtveit Røse: Det er viktig at kvinner har innflytelse, og deltar aktivt der beslutningene tas i tros- og livssynssamfunn. Jeg mener imidlertid at et krav om kjønnsrepresentasjon ikke er det riktige virkemiddelet for å oppnå bedre likestilling i tros- og livssynssamfunn.
Staten er forpliktet til å treffe egnede tiltak for å endre eller oppheve eksisterende lover, forskrifter, sedvaner og praksis som diskriminerer kvinner, jf. Kvinnediskrimineringskonvensjonen (KDK). KDK pålegger staten en særlig forpliktelse til å igangsette alle egnede tiltak for å bedre kvinners stilling – også i trossamfunnene. Men staten er ikke forpliktet til bestemte tiltak.
I forbindelse med arbeidet med ny trossamfunnslov (ikrafttredelse 1. januar 2021) vurderte departementet egnede tiltak for å stimulere til likestillingsarbeid i trossamfunnene. Departementet avholdt innspillsmøter og høringsrunder der det ble foreslått ulike virkemidler. Et fellestrekk ved forslagene var at de bygget på en forståelse av at likestillingsarbeid fungerer best der hvor det er vilje til endring, og at likestilling oppnås best ved målrettede tiltak som støtter opp om det interne engasjementet som allerede finnes i tros- og livssynssamfunnene.
Likestillings- og diskrimineringsloven gjelder også for tros- og livssynssamfunn. Tros- og livssynssamfunnene kan heller ikke nekte kvinner å delta i samfunnets aktiviteter hvis ikke de kan grunngi det teologisk. Samtidig kan et lovkrav om kjønnsrepresentasjon i styrende organer medføre et uforholdsmessig stort inngrep i tros- og livssynssamfunns religionsfrihet. I tillegg er det også praktiske hensyn som kan tale imot. Samfunnene har ulike styringsstrukturer og ulik størrelse. Et lovkrav kan virke mot sin hensikt, enten ved at det opprettes pro forma-styrer for å oppfylle lovens krav, eller ved at trossamfunnene velger å ikke motta tilskudd for å kunne drive etter egen overbevisning. Det siste vil medføre mindre åpenhet om trossamfunnenes virksomhet, noe som igjen kan føre til mindre likestilling i tros- og livssynssamfunnene.
Ny trossamfunnslov krever at tros- og livssynssamfunn årlig rapporterer på likestilling, herunder både om tilstand og tiltak når det gjelder kjønnsrepresentasjon, og på tilgang til aktiviteter på alle grunnlag, og særlig kjønn og seksuell orientering, jf. § 7. Et slikt rapporteringskrav vil bidra til bevisstgjøring omkring likestillingsspørsmål i tros- og livssynssamfunn.