Begrunnelse

Soningstilbudet for kvinner på Vestlandet er svært svakt og har vært det over tid. Verre ble det da soningstilbudet ved avdeling Osterøy ble lagt ned av regjeringa. I forbindelse med korona-pandemien ble det ytterligere foreslått å utsette oppstarten av kvinnesoning ved avdeling D i Bergen fengsel, dette ville i så fall bety at det ikke ville være et soningstilbud på lavere sikkerhet for kvinner på Vestlandet. Nå er likevel avdeling D gjenåpnet som soningstilbud for domfelte kvinner på lavt sikkerhetsnivå. Et permanent soningstilbud for kvinner på Vestlandet er likevel ikke etablert. Kriminalomsorgens egen strategi for kvinner slår fast at kvinner ikke bør sone i samme fengsel som menn. Det er etter representantens forståelse svært uheldig at den lenge etterspurte KVUen for Vestlandet fremdeles ikke er lagt frem for stortinget, slik at stortinget kan forholde seg til eventuelle planer for denne sårbare gruppen og for kriminalomsorgen ellers på Vestlandet.
Det har lenge vært hevdet at internasjonale konvensjoner vedrørende kvinnelige innsatte ikke er fulgt. Dette synet er støttet av Sivilombudsmannen, CPT og likestillingsombudet. Kritikken går blant annet ut på at kvinnelige domfelte diskrimineres i dagens system og situasjon.
For at kvinner skal ha et godt innhold ved den åpne avdelingen, var det behov for både bygningsmessige utbedringer og styrket bemanning. Etter representantens erfaring er fengslet kun gitt 3,5 mill. til oppstartskostnader, noe som ikke sikrer midler til den bemanningen avdelingen trenger for å gi kvinnene det tilbudet de bør ha.