Spørsmål

Sivert Bjørnstad (FrP): Er det etter Finansdepartementets syn et brudd på sentralbankloven at sentralbanksjefen ikke opplyste departementet om at Tangen skulle fortsette som hovedeier i AKO-systemet om han skulle få jobben som oljefondssjef?

Svar

Jan Tore Sanner: Det er Norges Bank som har ansvaret for å ansette daglig leder for bankens forvaltning av Statens pensjonsfond utland (SPU), jf. sentralbankloven § 2-13 første ledd.
Det følger av forarbeidene til sentralbankloven, Prop. 97 L (2018-2019) Lov om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven) punkt 6.4, at departementet:

● skal kunne komme med innspill til kvalifikasjonskravene som blir lagt til grunn i forbindelse med utlysningen av stillingen som daglig leder av bankens forvaltning av SPU
● bør bli orientert om aktuelle kandidater før hovedstyret fatter endelige beslutning.

En slik dialog mellom Finansdepartementet og Norges Bank må ses i lys av at oppgaven med å forvalte SPU er delegert til banken i henhold til mandat for forvaltningen av SPU fastsatt av Finansdepartementet med hjemmel i lov om Statens pensjonsfond § 3 annet ledd og § 10 første ledd. I forvaltningen av SPU er Norges Bank underlagt Finansdepartementet.
Departementets vurdering er at sentralbankloven § 2-13 første ledd medfører at Stortinget har lagt oppgaven med å ansette daglig leder for bankens forvaltning av SPU til Norges Banks hovedstyre, uten noen form for instruksjonsmulighet for overordnede statsorganer i forbindelse med ansettelse av leder for bankens forvaltning av SPU. Departementets vurdering er at både ordlyden i bestemmelsen og særlig dialogen mellom departementet og Norges Bank som er omtalt i forarbeidene klart anviser en slik forståelse. Den instruksjonsadgangen som ellers gjelder for forvaltningen av SPU, gjelder dermed ikke innenfor rammen av sentralbankloven § 2-13 første ledd.
Videre mener departementet at § 2-13 første ledd uttømmende regulerer den dialogen som skal være mellom departementet og Norges Bank i forbindelse med ansettelse av daglig leder. Departementet mener derfor at sentralbankloven § 1-6 om Norges Banks plikt til å informere departementet om saker av viktighet, ikke er relevant.
Ved at hovedstyret har eneansvaret for ansettelsen, og loven anviser at departementet kun bør bli orientert om aktuelle kandidater, vil det etter departementets vurdering rettslig sett være opp til Norges Bank hva den anser som relevant å informere departementet om i tilknytning til de mest aktuelle kandidatene.
Finansdepartementet ble i den aktuelle saken gitt anledning til både å komme med innspill til kvalifikasjonskravene i stillingsutlysningen og departementet ble orientert om aktuelle kandidater før hovedstyret fattet sin beslutning 24. mars 2020, jf. også svar 27. april på ditt spørsmål nr. 1392. Departementets vurdering er dermed at Norges Bank i sakens anledning ikke har brutt sentralbankloven.

Tilleggssvar:

17. august 2020

Oppfølging av svar på spørsmål nr. 2251 til skriftlig besvarelse .
Jeg viser til mitt svar 12. august 2020 på stortingsrepresentant Sivert Bjørnstads spørsmål om det etter Finansdepartementets syn

«er et brudd på sentralbankloven at sentralbanksjefen ikke opplyste departementet om at Tangen skulle fortsette som hovedeier i AKO-systemet om han skulle få jobben som oljefondssjef.»

I mitt svar uttalte jeg blant annet:

«Departementets vurdering er at sentralbankloven § 2-13 første ledd medfører at Stortinget har lagt oppgaven med å ansette daglig leder for bankens forvaltning av SPU til Norges Banks hovedstyre, uten noen form for instruksjonsmulighet for overordnede statsorganer i forbindelse med ansettelse av leder for bankens forvaltning av SPU. Departementets vurdering er at både ordlyden i bestemmelsen og særlig dialogen mellom departementet og Norges Bank som er omtalt i forarbeidene klart anviser en slik forståelse. Den instruksjonsadgangen som ellers gjelder for forvaltningen av SPU, gjelder dermed ikke innenfor rammen av sentralbankloven § 2-13 første ledd.
Videre mener departementet at § 2-13 første ledd uttømmende regulerer den dialogen som skal være mellom departementet og Norges Bank i forbindelse med ansettelse av daglig leder. Departementet mener derfor at sentralbankloven § 1-6 om Norges Banks plikt til å informere departementet om saker av viktighet, ikke er relevant.
Ved at hovedstyret har eneansvaret for ansettelsen, og loven anviser at departementet kun bør bli orientert om aktuelle kandidater, vil det etter departementets vurdering rettslig sett være opp til Norges Bank hva den anser som relevant å informere departementet om i tilknytning til de mest aktuelle kandidatene.
Finansdepartementet ble i den aktuelle saken gitt anledning til både å komme med innspill til kvalifikasjonskravene i stillingsutlysningen og departementet ble orientert om aktuelle kandidater før hovedstyret fattet sin beslutning 24. mars 2020, jf. også svar 27. april på ditt spørsmål nr. 1392. Departementets vurdering er dermed at Norges Bank i sakens anledning ikke har brutt sentralbankloven.»

Departementet har for å få belyst det juridiske rammeverket ytterligere, bedt et eksternt advokatfirma om å vurdere om overordnede statsorganer har rettslig adgang til å instruere hovedstyret i Norges Bank i dets arbeid med å ansette daglig leder av bankens forvaltning av Statens pensjonsfond utland, herunder i avtaleforholdet mellom Norges Bank og Nicolai Tangen.
Departementet tar sikte på å oversende vurderingen i løpet av morgendagen.

Tilleggssvar

Tilleggssvar 17. august 2020

Oppfølging av svar på spørsmål nr. 2251 til skriftlig besvarelse  
Jeg viser til mitt svar 12. august 2020 på stortingsrepresentant Sivert Bjørnstads spørsmål om det etter Finansdepartementets syn «er et brudd på sentralbankloven at sentralbanksjefen ikke opplyste departementet om at Tangen skulle fortsette som hovedeier i AKO-systemet om han skulle få jobben som oljefondssjef.»
I mitt svar uttalte jeg blant annet:

«Departementets vurdering er at sentralbankloven § 2-13 første ledd medfører at Stortinget har lagt oppgaven med å ansette daglig leder for bankens forvaltning av SPU til Norges Banks hovedstyre, uten noen form for instruksjonsmulighet for overordnede statsorganer i forbindelse med ansettelse av leder for bankens forvaltning av SPU. Departementets vurdering er at både ordlyden i bestemmelsen og særlig dialogen mellom departementet og Norges Bank som er omtalt i forarbeidene klart anviser en slik forståelse. Den instruksjonsadgangen som ellers gjelder for forvaltningen av SPU, gjelder dermed ikke innenfor rammen av sentralbankloven § 2-13 første ledd.
Videre mener departementet at § 2-13 første ledd uttømmende regulerer den dialogen som skal være mellom departementet og Norges Bank i forbindelse med ansettelse av daglig leder. Departementet mener derfor at sentralbankloven § 1-6 om Norges Banks plikt til å informere departementet om saker av viktighet, ikke er relevant.
Ved at hovedstyret har eneansvaret for ansettelsen, og loven anviser at departementet kun bør bli orientert om aktuelle kandidater, vil det etter departementets vurdering rettslig sett være opp til Norges Bank hva den anser som relevant å informere departementet om i tilknytning til de mest aktuelle kandidatene.
Finansdepartementet ble i den aktuelle saken gitt anledning til både å komme med innspill til kvalifikasjonskravene i stillingsutlysningen og departementet ble orientert om aktuelle kandidater før hovedstyret fattet sin beslutning 24. mars 2020, jf. også svar 27. april på ditt spørsmål nr. 1392. Departementets vurdering er dermed at Norges Bank i sakens anledning ikke har brutt sentralbankloven.»

Departementet har for å få belyst det juridiske rammeverket ytterligere, bedt et eksternt advokatfirma om å vurdere om overordnede statsorganer har rettslig adgang til å instruere hovedstyret i Norges Bank i dets arbeid med å ansette daglig leder av bankens forvaltning av Statens pensjonsfond utland, herunder i avtaleforholdet mellom Norges Bank og Nicolai Tangen.
Departementet tar sikte på å oversende vurderingen i løpet av morgendagen.