Skriftlig spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2244 (2019-2020)
Innlevert: 10.08.2020
Sendt: 11.08.2020
Besvart: 17.08.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Kari Kjønaas Kjos (FrP)

Spørsmål

Kari Kjønaas Kjos (FrP): Vil statsråden vurdere forskriftsendringer som gir politibetjenter som er diagnostisert med diabetes type 1 mulighet til en individuell vurdering av spesialisthelsetjenesten, og basert på denne adgang til å kunne kjøre utrykning?

Begrunnelse

Undertegnede har blitt gjort oppmerksom på at polititjenestepersoner som er diagnostisert med diabetes type 1 ikke blir operativt godkjent. Dette skyldes at de har fått vedtak av fylkeslegen på at de ikke kan kjøre utrykning, da det ikke er hjemmel for dette i dispensasjonsadgangen i førerkortforskriftens § 7, jf. førerkortforskriftens vedlegg 1 § 31, kolonne C.
Til tross for at fylkeslegen har gjort vedtak om at politibetjentene ikke kan kjøre utrykning, er undertegnede likevel kjent med at fylkeslegen mener at denne regelen er feil medisinsk sett, og er basert på et utdatert grunnlag. I tiden etter at forskriften som vedtaket baserer seg på ble vedtatt, har det kommet svært gode medisinske hjelpemidler for personer diagnostisert med diabetes type 1. Dette omfatter blant annet en kontinuerlig vevsglukosemåler som overvåker blodsukkernivået tilnærmet i sanntid, og viser hvorvidt blodsukkernivået er på vei opp, ned, er stabilt osv. Denne vevsglukosemåleren kan brukes via både mobiltelefon og smartklokke, og reduserer risikoen for føling til tilnærmet null.
Undertegnede har blitt gjort kjent med at det i vedtaket om å ikke gi adgang til å kjøre utrykning, har blitt vist til at fylkeslegen ikke har adgang til å avvike førerkortforskriftens helsekrav, og at det blir vist til at hvorvidt regelverket burde være annerledes, er et rettspolitisk spørsmål. Undertegnede har stor forståelse for at det oppleves som svært urimelig å miste muligheten til å kjøre utrykning automatisk, uten noen individuell og reell vurdering, fordi regelverket per i dag ikke gir adgang til det. Det er også verdt å merke seg at EU / EØS-regelverket gir adgang til å kjøre utrykning i slike tilfeller, men at den norske førerkortforskriften er strengere på dette punkt.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Førerkortforskriften, som for øvrig hører under Samferdselsdepartementet, stiller krav til syn, helse, hørsel og førlighet som vilkår for å føre motorvogn. Det er viktig for trafikksikkerheten for fører selv og for andre trafikanter for å forebygge trafikkulykker. Kravene er strengere jo tyngre kjøretøyet er, og for yrkesmessig transport. Kravene for å føre utrykningskjøretøy er særlig strenge, siden slik kjøring krever spesielle ferdigheter og krav til god helse for å forebygge ulykker under svært krevende forhold.
Departementet har konsultert Politidirektoratet for å kunne gi et mer konkret svar på spørsmålet om hvilke vurderinger som er gjort om muligheten til å kjøre politiutrykning med diabetes 1. Politidirektoratet har opplyst følgende:
«Helsekravene til førerkort ved diabetes ble liberalisert i forbindelse med innføringen av nytt vedlegg 1 til førerkortforskriften høsten 2016. Før 2016 var ikke helsekravene oppfylt for førerkortgruppe 2 og 3 ved diabetes. Under gitte omstendigheter og etter en konkret og individuell vurdering kunne fylkesmannen innvilge dispensasjon fra disse helsekravene. I «Retningslinjer for fylkesmennene ved behandling av førerkortsaker» omtales dispensasjonsvurderinger for førerkortgruppe 2 og 3, herunder kompetansebevis for utrykningskjøring. Som det framgår av disse retningslinjene blir det påpekt at det som hovedregel ikke skulle innvilges dispensasjon for førstegangsutstedelse ved førerkortgruppe 2 og 3. Ved fornyelse framgår følgende:

"Ved fornyelse må det legges vekt også på søkerens behov, særlig dersom avslag vil bety tap av allerede etablert erverv. På den annen side vil yrkeskjøring ofte øke risikoen, jf. ovenfor. Dette gjelder spesielt rutebussførere, som er avhengige av å følge rutetabellen, og trailersjåfører i langtransport. Drosjesjåfører har bedre muligheter til å tilpasse kjøringen til matinntak og dagsform. Ved utrykningskjøring vil mulighetene til å stoppe ved mistanke om lavt blodsukker, for blodsukkermåling eller matinntak, være begrenset. Det taler sterkt imot dispensasjon for slik kjøring."

I retningslinjene blir det videre påpekt ved flere anledninger i den videre teksten at dispensasjon som hovedregel ikke skal innvilges for førerkortgruppe 3. Basert på anbefalinger fra fagmiljøet ble denne forvaltningspraksisen videreført med de nye helsekravene for kjøreseddel for buss og kompetansebevis for utrykningskjøretøy.
Vevsglukosemåling har ifølge fagmiljøet en viss forsinkelse fra blodsukkeret reelt sett er lavt, til det blir «registrert» som lavt. Det ble derfor vurdert som trafikksikkerhetsmessig nødvendig å videreføre praksisen.
Helsedirektoratet har fått tilsvarende henvendelser tidligere og jobber kontinuerlig med vurdering av gjeldende helsekrav. Når fagmiljøet vurderer behandlings- og overvåkningsmulighetene som gode nok med tanke på utrykningskjøring vil en revidering av dette helsekravet være aktuelt.»
Min vurdering er at helsemyndighetene og politiet samarbeider om problemstillingen som representanten tar opp, og jeg vil derfor ikke vurdere ny regulering i forskrift som foreslått.