Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:2200 (2019-2020)
Innlevert: 03.08.2020
Sendt: 03.08.2020
Besvart: 10.08.2020 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): I forbindelse med en sak om sosial dumping i landbruket der den allmenngjorte tariffavtalen er brutt, uttaler Arbeidstilsynet at de ikke har virkemidler de kan bruke. Siden regjeringen fjernet kollektiv søksmålsrett må det reises privat sak for å få etterbetalt lønn. Sosial dumping er ekstremt lønnsomt og må medføre straff.
Innser statsråden nå behovet for kollektiv søksmålsrett og skal ikke reaksjoner som overtredelsesgebyr, tvangsmulkt og politianmeldelse brukes i slike saker og i så fall hvorfor?

Begrunnelse

I media uttaler Arbeidstilsynet at det er lite de kan gjøre. Det kan være riktig når det gjelder å få krevd utbetalt skyldig allmenngjort tariffgyldig lønn, men andre virkemidler som Arbeidstilsynet har må kunne brukes. Selv om forholdene i framtiden blir rettet opp, må sosial dumping og grov utnyttelse av sårbar arbeidskraft, medføre konsekvenser og bøter som svir og som fjerner økonomisk gevinst fra den som begår forbrytelsen.
Det vises til bl.a. disse to oppslagene i media:
Nationen:
https://www.nationen.no/nyhet/arbeidstilsynet-kan-ikke-gripe-inn-mot-underbetalende-jordbaerbonder/
Bondebladet:
https://www.bondebladet.no/aktuelt/arbeidstilsynet-kan-ikke-gripe-inn-mot-underbetaling/

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: En adgang for fagforeninger til å reise selvstendige søksmål om lovligheten av innleie fra bemanningsforetak, såkalt "kollektiv søksmålsrett", ble innført i 2013. Denne regelen ble opphevet i 2015. Ordningen var svært lite brukt, og flere pekte på at en slik adgang var i strid med grunnleggende prinsipper i vårt rettssystem. Den omfattet heller ikke søksmål om etterbetaling av lønn.
Arbeidstilsynet har i dagens regelverk et reaksjonsapparat som inkluderer både adgang til å gi pålegg, fastsette tvangsmulkt, kreve stans av virksomheten og ilegge overtredelsesgebyr. Arbeidstilsynet kan også anmelde virksomheter som har opptrådt i strid med arbeidsmiljøloven eller unnlatt å betale allmenngjort lønn. Arbeidstilsynet har benyttet både politianmeldelse og overtredelsesgebyr i saker om brudd på bestemmelsene om allmenngjort minstelønn.
Som jeg i flere sammenhenger har nevnt, er Arbeids- og sosialdepartementet i gang med å utrede et eget straffeansvar for arbeidsgiveres lønnstyveri mv., med sikte på et snarlig høringsbrev om saken. Å ikke betale allmenngjort lønn vil åpenbart kunne være en form for lønnstyveri. I det kommende høringsnotatet vil departementet, i tillegg til å gjøre en vurdering av det strafferettslige, også vurdere Arbeidstilsynets kompetanse i denne sammenheng.