Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til finansministeren

Dokument nr. 15:2189 (2019-2020)
Innlevert: 01.08.2020
Sendt: 03.08.2020
Besvart: 10.08.2020 av finansminister Jan Tore Sanner

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Kan statsråden, basert på EUs gjeldende regelverk for beregning av medlemsavgift, estimere hvor mye Norge ville måtte betale i medlemsavgift dersom Norge ble medlem av EU; kan statsråden legge frem et estimat for hvor mye Norge ville måtte betale som bidrag til den såkalte Korona-krisepakken i EU, og kan statsråden angi hvilke kutt i statsbudsjettet som måtte foretas for å finansiere disse bidragene?

Begrunnelse

Ifølge en oversikt ved Europaportalen.se, datert 26. mai i år, har Sverige betalt i gjennomsnitt 35 milliarder svenske kroner i medlemsavgift til EU per år mellom 2018 og 2014. Fratrukket det Sverige har fått tilbake via EUs jordbruks-, regional- og sosialfond, så anslås det årlige nettobidraget til 24 milliarder svenske kroner for disse årene. Det vises på samme nettsted til Sveriges statsbudsjett, der det estimeres at Sverige vil betale 40,9 milliarder kroner i medlemsavgift til EU for 2019, 47,9 milliarder kroner for 2020, og hele 53,9 milliarder kroner i medlemsavgift til EU i 2021.
Medlemskontingenten består av fire deler:

• Tollgebyr
• Momsbasert avgift
• Gebyr for å dekke den britiske rabatten
• Gebyr basert på brutto nasjonalinntekt BNI.

Denne uka ble det forhandlet fram en såkalt korona-krisepakke i EU. Tirsdag 21. juli kunne NTB melde at dette ble en krisepakke som vil koste svenske skattebetalerne svært mye penger:

«Bidragsdelen i krisepakken vil koste hver svenske mellom 12 000 og 15 000 kroner, anslår sjeføkonom Michael Grahn i Danske Bank i Sverige.
Han anslår den totale regningen for Sverige til mellom 120 og 150 milliarder kroner.
– Dette er 2–3 prosent av BNP, noe som er svært mye penger, sier Grahn, som er usikker på om bidraget vil være en god investering for Sverige.»

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Spørsmålene er i dag hypotetiske. Skal denne typen beregninger ha noen verdi, må de også sees i lys av de muligheter og den merverdi et eventuelt medlemskap ville ha gitt for Norge og for Europa.
Et bruttobeløp for EU-kontingent vil kunne la seg beregne med visse forutsetninger. I hovedsak består bruttobetalingen fra medlemslandene av et bidrag basert på det enkelte lands BNI (BNI-bidraget), samt en mindre del i form av et såkalt momsbidrag og tollinntekter. Andre inntekter er minimale. De årlige brutto innbetalingene bestemmes også av fremforhandlede rabatter, faktiske utbetalinger over EUs budsjett det enkelte år mv. Som det fremgår av Europaportalen.se, som representanten Gjelsvik viser til, varierte Sveriges årlige bruttobetalinger til EU-budsjettet fra om lag 0,5 til 1,0 pst. av BNP i perioden 2014-18. Dersom vi beregningsteknisk tar utgangspunkt i Sveriges bruttoinnbetaling som andel av BNP i 2018, som ligger omtrent på gjennomsnittet for perioden både som beløp og andel av BNP, vil en norsk brutto EU-kontingent utgjøre om lag 27 mrd. norske kroner.
Det er betydelig større usikkerhet knyttet til anslag over hvilke beløp norsk landbruksnæring, norske regioner, sosialfond mv. ville mottatt fra EUs budsjett. Artikkelen på Europaportalen.se oppgir at dette svarer til nær en tredel av Sveriges bruttoinnbetaling. Det er usikkert hva Norge ville fått tilbake med utgangspunkt i at vårt landbruk og vår befolkning er geografisk mer spredt enn Sveriges. Europaportalen.se uttrykker videre at Sverige får mer penger fra EU enn dette, og at portalen jobber med å få frem tall. Det kan være grunn til å tro at man da blant annet tenker på returandel av EUs forskningsbevilgning, studentutveksling mv., som både svenske og norske institusjoner, studenter mv. mottar. For Sverige skjer innbetalingen til disse programmene som del av EU-kontingenten, mens Norge betaler dette gjennom våre bidrag ved deltakelse i EUs programmer.
Det er god grunn til å anta at Norge ville vært en betydelig netto bidragsyter til EUs budsjett. Det ville derfor vært rimelig å anta at også vi, som andre store netto bidragsytere til budsjettet, ville kunnet fremforhandlet en rabatt på brutto innbetalinger. Størrelsen på rabattene var i perioden 2014-20 dels en følge av Storbritannias rabatt og dels et fremforhandlet rabattbeløp i BNI-bidraget for det enkelte land. I avtalen mellom EUs stats- og regjeringssjefer fra juli i år om EUs finansielle rammer for 2021-27, er hele rabattbeløpet en fremforhandlet rabatt i vedkommende lands BNI-bidrag.
Dersom man skulle beregne virkningen på statsbudsjettet av norsk deltakelse i EU, måtte man justert for ovennevnte faktorer. I tillegg kommer at vi i dag betaler et årlig gjennomsnittlig bidrag på nær 400 mill. euro til økonomisk og sosial utjevning i EU.
Landbrukspolitikken i EU-landene dekkes i hovedsak over EUs budsjett. I og med at det ikke er mulig å beregne konkret hvor mye norsk landbruk ville fått tilbake fra EU-budsjettet ved medlemskap, er det ikke mulig å konkret anslå budsjettvirkningen.
Spørsmålet om hvor mye Norge som EU-medlem ville ha måttet betale som bidrag til den såkalte Koronakrisepakken på 750 mrd. euro, blir enda mer hypotetisk. Av pakken, som skal finansieres med låneopptak, vil 390 mrd. euro bli gitt som tilskudd til medlemslandene. Dette skal betales tilbake av samtlige EU-land basert på bidragsnøkler frem til 2058 når lånet er endelig nedbetalt. Selv om en stor del av disse tilskuddene vil gå til land som Italia og Spania, vil samtlige land kunne motta støtte. Kostnadene ved ordningen vil avhenge av renteutviklingen på langsiktige obligasjoner som skal tas opp av Kommisjonen på vegne av fellesskapet. Som følge av at en stor del av krisepakken skulle lånefinansieres, fremforhandlet nettobidragsytere som Sverige en større årlig rabatt i EUs finansielle rammer for 2021-27. Men det er ikke særlig tvil om at nettobidragsyterne vil måtte betale mer i perioden 2021-27 enn i perioden 2014-20.
Koronakrisepakken på 750 mrd. euro og forutsetningene for denne er en avtale inngått mellom EUs stats- og regjeringssjefer. Pakken skal nå på ratifikasjon i samtlige medlemslandene. Tilsvarende må EUs flerårige finansielle rammer godkjennes av Europaparlamentet.