Skriftlig spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2159 (2019-2020)
Innlevert: 30.06.2020
Sendt: 01.07.2020
Besvart: 06.07.2020 av olje- og energiminister Tina Bru

Terje Halleland (FrP)

Spørsmål

Terje Halleland (FrP): Hvor mye vil det koste om man elektrifiserer alle petroleumsinstallasjoner som er forventet å være i produksjon på norsk sokkel i 2030, og hva er antatt nytteverdi i form av reduserte CO2-utslipp, dersom man forutsetter at disse elektrifiserte installasjonene kun skal drives i et solnedgangsscenario uten tiltak for å øke utvinningsgraden utover dagens forventet nivå?

Begrunnelse

Enkelte aktører foreslår en omfattende elektrifisering av oljeplattformer på norsk sokkel. Mange av de samme aktørene argumenterer samtidig for at hele sektoren må avvikles over en kort tidsperiode. Det gir liten mening å elektrifisere en oljeplattform som man samtidig vil legge ned.

Tina Bru (H)

Svar

Tina Bru: Kvoteplikt og CO2-avgift er hovedvirkemidlene i klimapolitikken på norsk sokkel. Den høye utslippskostnaden disse virkemidlene medfører for selskapene gjør det lønnsomt for de ulike rettighetshavergruppene å drive med lave utslipp. Oljeselskapene kan redusere sine kostnader ved å gjennomføre alle relativt sett billige utslippsreduserende tiltak. Det gjelder også for eksisterende innretninger som jeg antar representanten hovedsakelig spør om. Olje- og gassindustrien uttalte i februar i år et mål om redusere sine klimagassutslipp med 40 pst. innen 2030 sammenlignet med 2005, og videre redusere utslippene til nær null i 2050.
En eksisterende innretning som ikke allerede har slik løsning, må bygges om dersom den skal kunne få kraft fra land. Dette er normalt store prosjekter og som regel betydelig mer kostbart enn å bygge en ny innretning basert på drift med kraft fra land fra starten av. Omfang av ombygginger og kostnader varierer videre betydelig mellom ulike innretninger og typer av innretninger.
Potensialet for utslippsreduksjon ved omlegging til kraft fra land vil varierer med hvor mye utstyr på innretningene som ev. byttes ut, hvor store de årlige utslippene er og forventet gjenværende levetid for innretningene. Det vil også være variasjoner i kostnaden ved kraftkabel fra land, samt kraftsituasjonen på det aktuelle tilknytningspunktet på land. Dette gjør at det også fremover er viktig å vurdere en ev. kraft fra land løsning individuelt i hvert enkelt tilfelle. Departementet har ikke utredet kostnaden ved å legge om til kraft fra land på alle innretninger som er forventet å være i produksjon på norsk sokkel i 2030, eller den tilhørende utslippsreduksjonen.
Oljedirektoratet la fredag 26. juni frem rapporten "Kraft fra land til norsk sokkel". Rapporten belyser ulike sider ved bruk av kraft fra land, herunder erfaringer med kraft fra land til norsk sokkel, status for utredninger av kraft fra land i industrien og virkningene kraft fra land har på kraftpris, regional kraftbalanse og behov for nettforsterkninger. Utredningen gir et solid faglig grunnlag for det videre arbeidet med å redusere utslippene fra norsk sokkel, herunder oppfølgingen av Stortingets nylige vedtak om, innen utgangen av 2021, å legge frem en plan for hvordan utslippene fra olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel kan reduseres med 50 pst. innen 2030, sammenlignet med 2005, innenfor dagens virkemiddelbruk. Videre må planen ivareta hensynet til kostnadseffektive utslippsreduksjoner, herunder videre elektrifisering av eksisterende felt og lav- og nullutslippsteknologi på nye felt og hensynet til kraftsystemet på fastlandet.