Morten Ørsal Johansen (FrP): Vil Statsråden foreta en granskning av Mattilsynets feilaktige tolkning av EØS-avtalens bestemmelser om reglene for eksport til land utenfor EØS av sjømat når det gjelder krav til fremmedstoffer, herunder kadmium, og herunder vurdere om de som tapte midler og økonomiske muligheter som følge av statens feiltolkning bør ytes full erstatning?
Begrunnelse
Det vises til at Landbruks- og matdepartementet har det overordnede ansvaret for Mattilsynet.
I 2010 påviste Mattilsynet at nivået til det giftige stoffet kadmium i sjømaten til bedriften Bodø Skalldyr AS var høyere enn det EUs bestemmelser om innholdet i fremmedstoffer tillot for at det kunne selges på EØS-markedet. Mattilsynet beordret destruksjon av et stort parti taskekrabber, og bedriften fikk salgsforbud. Statens pålegg førte til bedriftens konkurs og tap av 18 arbeidsplasser. Eieren ble også ruinert.
Beslutningen ble basert på Mattilsynets tolkning av EØS-regelverket. EØS-avtalen fastslår at handel med sjømat må følge EUs bestemmelser om innholdet i fremmedstoffer, særlig kadmium, for å kunne lovlig selges til kunder innenfor EØS-området. Mattilsynet tolket EØS-regelverket dithen at dette også gjaldt handel med sjømat, herunder taskekrabbe, utenfor EØS-området. Men EØS-avtalen åpner for at taskekrabben kunne vært solgt til land utenfor EØS som tillot høyere kadmiumnivå. Dette bekreftes av Forskrift om produksjon og eksport av næringsmidler og fôrvarer til land utenfor EØS på særskilte vilkår av 01.10.2018. Her sies det at næringsmidler som ikke oppfyller kravene i EUs bestemmelser kan eksporteres til ikke-EØS-land hvis myndighetene i importlandet tillater dette.
Mattilsynets tolkning av EØS-regelverket i 2010, som blant annet førte til at Bodø Skalldyr AS gikk konkurs, var altså feil. Det var også flere firmaer og kystsamfunn som driver med sjømateksport som tapte betydelige midler, arbeidsplasser og fremtidsmuligheter på grunn av Mattilsynets feiltolking av EØS-avtalen. Det anslås at salgstapet beløper seg til 15 milliarder kroner.
Mattilsynssaken har likhetspunkter med NAVs EØS-sak, selv om alvorlighetsgraden er lavere. I den saken var det NAV og departementet som selv stod frem for å rydde opp. I Mattilsynssaken har feiltolkningen som la grunnlag for forvaltningspraksis ikke avstedkommet granskning og oppretting av skadevirkninger av feilen. Det er denne representantens mening at når statens beviselige feil medfører konkurser og store tap av inntekter må staten yte erstatning i tråd med Grunnlovens bestemmelser, og viser særlig til paragraf 105.