Skriftlig spørsmål fra Sandra Borch (Sp) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1991 (2019-2020)
Innlevert: 19.06.2020
Sendt: 22.06.2020
Rette vedkommende: Fiskeri- og sjømatministeren
Besvart: 29.06.2020 av fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen

Sandra Borch (Sp)

Spørsmål

Sandra Borch (Sp): Det ble pekt på utfordringer spesielt i nord og vist til 5 mill. kroner fra fiskeriforskningsavgiften som skulle kunne nyttes til et første pilotprosjekt for en slik satsing.
Kan ministeren redegjøre konkret for hva en slik satsing så langt omfatter, i friske midler for 2020, samt ev. antall nye stillinger tilknyttet satsingen og hvilket regionkontor pilotprosjektet er lagt/legges til?

Begrunnelse

I Næringskomiteens Innst. 8 S (2019-2020) til vedtak om statsbudsjettet for 2020, som ble vedtatt av Stortinget, var det i punkt 3.4.1 flertallsmerknader om å styrke den nasjonale havressursforvaltningen,

«ved at Fiskeridirektoratet tilføres nye ressurser og involveres i forvaltningen av kystnære lokale bestander av kommersiell betydning i de forskjellige regionene. En slik satsing må ha nærhet til aktuelle kystnære ressurser og fiskeriaktivitet.»

Det ble vist til at

«for lokale kystnære bestander er det til dels mangelfullt kunnskapsgrunnlag og «hull» i forvaltningen. Eksempelvis er bestandene av kysttorsk og kystnær uer i veldig dårlig forfatning»,

Videre at

«en satsing på styrket kunnskapsgrunnlag og økt regional medvirkning i ressursforvaltningen for kystnære bestander er viktig og vil komme fiskerinæringen til gode, samt gi økt lønnsomhet gjennom mer bærekraftig høsting og bedre utnyttelse av lokale marine bestander. Det ble også pekt på utfordringer knyttet til «et sterkt fremvoksende og uregulert turistfiske – som i all hovedsak utgjør et beskatningstrykk på lokale bestander som kveite, uer, steinbit og ikke minst kysttorsk. Et uregulert turistfiske har trolig medvirket til lokal overbeskatning av «attraktive» fiskeslag og etter manges mening blitt et ressurssløseri, en utvikling aktører både i fiskeri- og reiselivsnæringen i nord er svært bekymret for».

Regjeringen ble bedt om å etablere et pilotprosjekt i 2020 med finansiering over statsbudsjettets kap. 917 Fiskeridirektoratet, post 22 Fiskeriforskning og -overvåking. Det ble vist til inntektene fra fiskeriforskningsavgiften, kap. 5574, post 74, hvor det per medio oktober 2019 var en merinntekt på ca. 5 mill. kroner. Det skal også være betydelige ubenyttede inntekter fra tidligere år, som kan nyttes til denne satsingen.
Med henvisning til Stortingets vedtak om statsbudsjettet for 2020, hvor det i Næringskomiteens innstilling var flertallsmerknader under punkt 3.4.1 om å styrke den nasjonale havressursforvaltningen ved at Fiskeridirektoratets regionkontor involveres i forvaltningen av kystnære lokale bestander, vil jeg spørre fiskeri- og sjømatministeren om status p.t. for denne satsingen.

Odd Emil Ingebrigtsen (H)

Svar

Odd Emil Ingebrigtsen: Stortingsrepresentant Borch viser til en lengre flertallsmerknad i næringskomiteens budsettinnstilling for 2020, jf. Innst. 8 S (2019–2020), punkt 3.4.1. Jeg tillater meg å sitere følgende fra innstillingen, som bakgrunn for mitt svar:

"Flertallet viser til inntektene fra fiskeriforskningsavgiften, kap. 5574, post 74, som ble innført fra 2014 som følge av omlegging (avvikling) av ordningen med kvoter til forskningsformål:

«Avgiften til fiskeriforskning og overvåking skal først og fremst bidra til å dekke kostnader til å innhente kunnskapsgrunnlag for en bærekraftig høsting av de viltlevende marine ressursene, men kan også etter en konkret vurdering nyttes til annen kunnskapsinnhenting som bidrar til å realisere havressurslovens formål», jf. Prop. 1S (2013-2014) FKD, side 74.
Flertallet viser videre til at det årlig er større inntekter enn reelle kostnader, og at det per medio oktober 2019 er en merinntekt på ca. 5 mill. kroner fra fiskeriforskningsavgiften, som man kan omdisponeres til valgte satsinger.
Flertallet påpeker at norsk fiskeriforskning og forvaltning anses som «verdensledende» for de store vandrende fiskebestandene, eksempelvis for bestandene i Barentshavet (torsk/skrei, hyse og lodde) og i Norskehavet (norsk vårgytende sild og makrell). Men for lokale kystnære bestander er det til dels mangelfullt kunnskapsgrunnlag og «hull» i forvaltningen. Eksempelvis er bestandene av kysttorsk og kystnær uer i veldig dårlig forfatning.
Flertallet viser til at det er etablert fjordlinjer langs kysten fra grensen mot Russland til Stad, hvor det er innført en rekke reguleringstiltak innenfor disse linjene. Flertallet mener det er viktig å ha en kunnskapsinnhenting for å utrede og foreslå lokale reguleringstiltak (eksempelvis justering av fjordlinjer og tiltak innenfor disse), når dette vurderes nødvendig for å gjenoppbygge eller opprettholde lokale bestander på et nivå som sikrer at bestandens reproduksjons- og høstingspotensial utnyttes optimalt.
Flertallet mener derfor en satsing på styrket kunnskapsgrunnlag og økt regional medvirkning i ressursforvaltningen for kystnære bestander er viktig og vil komme fiskerinæringen til gode, samt gi økt lønnsomhet gjennom mer bærekraftig høsting og bedre utnyttelse av lokale marine bestander. En slik satsing på dette området vil også bidra til økt legitimitet i næringen og således også styrke nasjonal fiskeriforvaltning og bidra til å realisere havressurslovens formål, ved at Fiskeridirektoratet tilføres nye ressurser og involveres i forvaltningen av kystnære lokale bestander av kommersiell betydning i de forskjellige regionene. En slik satsing må ha nærhet til aktuelle kystnære ressurser og fiskeriaktivitet.
Flertallet påpeker at dette gjør det mulig med en aktiv rolle i en situasjon med et sterkt fremvoksende og uregulert turistfiske – som i all hovedsak utgjør et beskatningstrykk på lokale bestander som kveite, uer, steinbit og ikke minst kysttorsk. Et uregulert turistfiske har trolig medvirket til lokal overbeskatning av «attraktive» fiskeslag og etter manges mening blitt et ressurssløseri, en utvikling aktører både i fiskeri- og reiselivsnæringen i nord er svært bekymret for.
Flertallet ber regjeringen se på muligheten til å etablere et pilotprosjekt ved å benytte fiskeriforskningsmidler til en regional styrking av havressursforvaltningen."

Departementet har bedt Fiskeridirektoratet følge opp anmodningen om å se på muligheten for å etablere et pilotprosjekt. Merknaden viser samtidig til en rekke kunnskapsbehov og tiltak, og det er ikke lagt til grunn at et pilotprosjekt alene skulle berammes til 5 mill. kroner. Jeg vil i den sammenheng påpeke at forvaltning av lokale bestander og styrket kunnskap om kystøkologi er viktige satsinger generelt både for Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet, noe som framgår av tildelingsbrevene for 2020.
Fiskeridirektoratet har i budsjettet for 2020 avsatt 500 000 kroner fra post 22 til Pilot regional forvaltning. Det er ikke opprettet nye stillinger som følge av oppstart av pilotprosjektet, men dette kan bli aktuelt når man har høstet erfaring med prosjektet.
Ansvaret for gjennomføring av piloten er lagt til Fiskeridirektoratet region Nord i samarbeid med region Nordland. Piloten vil i hovedsak være rettet mot forvaltning av kysttorsk, uer og kveite i Andsfjorden, dvs. havområdet mellom Andøya og Senja. Piloten vil også omfatte spørsmål knyttet til turistfiskets påvirkning av lokale bestander.
Et viktig mål med prosjektet er å finne frem til en god måte å arbeide på, som også kan brukes i andre sammenhenger for å øke kunnskapsgrunnlaget og den regionale medvirkningen. Et konkret resultatmål er å lage en prosessbeskrivelse («dreiebok») som er overførbar til andre områder og regioner.