Skriftlig spørsmål fra Espen Barth Eide (A) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1960 (2019-2020)
Innlevert: 17.06.2020
Sendt: 17.06.2020
Besvart: 26.06.2020 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

Espen Barth Eide (A)

Spørsmål

Espen Barth Eide (A): Klimagassutslippene fra norske fritidsbåter er større enn både fiskeflåten og landets ferger til sammen.
Når vil statsråden følge opp sin uttalelse fra 2019 og legge fram tiltak for å fremme et teknologiskifte for at fritidsbåtene kan fase ut fossile drivstoff og ta i bruk lav- og nullutslippløsninger?

Begrunnelse

Vi står nå foran en sommer hvor store deler av befolkningen kommer til å feriere i eget land og mange kommer til å tilbringe mye tid på vannet i egen båt. Grunnet Coronapandemien ser vi nå at salget av fritidsbåter øker. Nylig kan vi lese at antallet fritidsbåter i Norge når snart millionen. Båtlivet er en viktig kilde til glede og rekreasjon. Samtidig ser vi at motorene blir større og at farten øker, noe som igjen øker også klimagassutslippene. For å kutte utslipp bør også fokuset på teknologiutvikling for fritidsbåter øke, på samme måte som innen offentlig og kommersiell skipsfart.
Regjeringen har lagt fram sin Handlingsplan for grønn skipsfart som sier at utslippet fra alle fartøystyper skal halveres innen 2025. Både båtfolket og båtbransjen venter på tiltak som gjør det attraktivt å velge elektrisk eller annen nullutslippsteknologi. Som vi har erfart på privatbilmarkedet, blir det ikke mye etterspørsel etter klimavennlige båter før prisene blir mer konkurransedyktige og infrastrukturen kommer på plass.
Den 24. juni i fjor hadde Dagens Næringsliv en artikkel om fritidsbåtene i et klimaperspektiv. Artikkelen presenterte en båtprodusent i Tvedestrand som bygger elektriske fritidsbåter, og det ble forklart hvorfor det er nødvendig med offentlige støttetiltak som gjøre det attraktivt for båtfolket å velge elektriske båter. I samme artikkelen var det også en uttalelse fra statsråden hvor han hadde også følgende sitat:

«Fritidsbåter er en betydelig kilde til klimagassutslipp. Vi er nødt til å gjennomføre den samme revolusjonen der som vi har sett innenfor personbilmarkedet, sier statssekretær Sveinung Rotevatn».
Båtfolket venter nå på tiltak som gjør det attraktivt å velge elektrisk, på samme måte som vi har hatt for personbiler de siste årene. Det er det som skal til for å starte den revolusjonen, slik Rotevatn snakket om i 2019.

Sveinung Rotevatn (V)

Svar

Sveinung Rotevatn: Grøn skipsfart er eit prioritert område for regjeringa. I handlingsplanen for grøn skipsfart frå juni 2019, blei det gjort ei enkeltvis vurdering av dei ulike kategoriane av fartøy. For fritidsbåtar er dei eksisterande verkemidlane CO2-avgift og vegbruksavgift eller grunnavgift. Her vil den generelle auka i CO2-avgifta som regjeringa har varsla i Granavoldenplattforma gjera seg gjeldande.
Av handlingsplanen for grøn skipsfart følgjer det at regjeringa vil kartlegge utslepp og reduksjonspotensial for fritidsbåtar og vurdere verkemidlar for å stimulere til null- og lågutsleppsløysingar. Klimakur 2030 har gjort ei vurdering av utsleppsreduksjonspotensialet og tiltakskostnaden av elektrifisering av fritidsbåtar. Dei anslår eit utsleppsreduksjonspotensial på 31 000 tonn CO2-ekvivalentar i perioden 2021-2030 og ei tiltakskost på meir enn 1500 kr/tonn CO2-ekvivalent, men synar at anslaget er usikkert grunna manglande data og antar også at utvikling i teknologi vil føre til lågare kostnader når vi nærmar oss 2030. Regjeringa vil vurdere vidare steg for eventuelle verkemiddel for fritidsfartøy med utgangspunkt i dette.