Skriftlig spørsmål fra Katrine Boel Gregussen (SV) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:1886 (2019-2020)
Innlevert: 11.06.2020
Sendt: 12.06.2020
Rette vedkommende: Kunnskaps- og integreringsministeren
Besvart: 23.06.2020 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Katrine Boel Gregussen (SV)

Spørsmål

Katrine Boel Gregussen (SV): SV har igjen blitt kjent med et tilfelle hvor personer med nedsatt funksjonsevne ikke blir bosatt, fordi ingen kommuner vil ta de imot.
Vil statsråden snart ta sitt ansvar for ikke-diskriminering og likestilling av funksjonshemmede på alvor, og bedre de økonomiske støtteordningene til kommuner ved bosetting?

Begrunnelse

Kommunestyret i Senja behandler i disse dager en anmodning fra IMDi om å bosette en familie - mor, far og tre multifunksjonshemmede barn. Familien har ventet 2,5 år på bosetting. Så langt har flere kommuner sagt nei til å bosette dem. Kommunene mener tilskuddene fra staten ikke er gode nok, og at det er for stor økonomisk risiko. Eksempelet fra Senja er bare den siste saken i en lang rekke av tilfeller hvor personer med nedsatt funksjonshemming opplever svært lang ventetid før bosetting. Å måtte oppleve å få nei fra kommuner flere ganger er en svært uverdig behandling av flyktninger, og det haster å få på plass bedre ordninger som sikrer rask og verdig bosetting.

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Flyktninger med nedsatt funksjonsevne og/eller atferdsvansker krever særskilt tilrettelegging og ekstra oppfølging etter bosetting. Kommunene som bosetter disse flyktningene trenger ofte mer tid til å skaffe egnet bolig og legge til rette for nødvendig tjenester, enn for andre flyktninger. Vi ser at kommunene kan ha utgifter til ressurskrevende flyktninger som i noen tilfeller overstiger de særskilte tilskuddene fra staten knyttet til bosetting og integrering av enkeltpersoner. I noen tilfeller vil flyktninger med nedsatt funksjonsevne kunne bety behov for særskilt oppfølging ut over perioden for integreringstilskuddet.
Vi har en samarbeidsavtale med KS om bosetting av flyktninger, samt om etablering og nedlegging av asylmottak og omsorgssentre. I avtalen forplikter partene seg bl.a. til "å finne løsninger som sikrer rask bosetting av flyktninger med særlig ressurskrevende behov i kommuner som har et tjenestetilbud som kan ivareta flyktningenes behov." Videre tas hensynet til om kommunen kan bosette flyktninger med store funksjonsnedsettelser inn i kriteriene for Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDi) anmodninger til kommunene om bosetting i 2021.
Noen ganger er det kommuner som ikke ser seg i stand til å gi et tilfredsstillende tilbud, og hvor IMDi dermed må anmode flere kommuner om bosetting. Da blir ventetiden i mottak lenger enn ønskelig.
Vi har gode økonomiske støtteordninger til kommuner som bosetter flyktninger. For flyktninger med nedsatt funksjonsevne og/eller atferdsvansker kan kommunene få ekstra tilskudd opp til 1 361 000 kroner per år, i inntil fem år, i tillegg til integreringstilskuddet. Kommunene kan i tillegg søke Helsedirektoratet om tilskudd for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester til enkelmottakere. Etter fem år legger jeg til grunn at flyktninger mottar tjenester på lik linje med andre innbyggere, uten særskilt finansiering av staten.
Vi har en bosettingsordning for flyktninger som fungerer godt for de aller fleste. Kravet om bosetting i en kommune innen 6 måneder etter vedtak om opphold eller innreisetillatelse for overføringsflyktninger, har ligget fast i mange år. Av de 4 822 flyktningene som ble bosatt i 2019, ble 95 prosent bosatt innen 6 måneder. Det er god måloppnåelse, når vi sammenligner med tidligere år.
Jeg er enig med stortingsrepresentant Katrine Boel Gregussen i at ventetiden i mottak noen ganger blir for lang, og det er uheldig. Eksemplet som er nevnt er noe vi ikke ønsker. Det er dessverre flere eksempler på lang ventetid, men jeg vet at IMDi arbeider målrettet for å få bosatt flyktninger med nedsatt funksjonsevne og/eller atferdsvansker så raskt som mulig.
IMDi har i 2019, i samarbeid med Utlendingsdirektoratet, Barne- ungdoms og familiedirektoratet, Husbanken og Helsedirektoratet, satt ut et oppdrag som skal fremskaffe kunnskap om hvordan offentlig forvaltning kan legge til rette for raskere bosetting av flyktninger med særlige behov. Rapporten, som ferdigstilles i disse dager, vil gi oss ytterligere kunnskapsgrunnlag når det gjelder bosetting av denne gruppen.