Jenny Klinge (Sp): Politiforum fortalte 13. mai om et engelsk fond for inndratte midler fra kriminalitet, som blir brukt til å finansiere stillinger, utdanning og tiltak rettet mot økonomisk kriminalitet. Noe lignende innført i Norge kunne bidra til at politiet fikk en tydeligere føring om å inndra mer midler i økonomiske straffesaker og å få flere slike saker fram til påtale.
Vil statsråden vurdere om denne løsningen eller en lignende løsning er aktuell her til lands?
Begrunnelse
I artikkelen «Økonomisk kriminalitet koster samfunnet minst 145 milliarder» i Politiforum 13. mai, kommer det fram urovekkende informasjon om hvordan saker om økonomisk kriminalitet for ofte blir henlagt eller bortprioritert. Politidistriktene får anmeldelser fra Økokrim eller kontrolletater som Skatteetaten, NAV og Tolletaten, og felles for disse anmeldelsene er ofte at de er godt gjennomarbeidete og at det derfor gjenstår lite arbeid med dem før påtaleavgjørelsen. Henleggelsesprosenten er ifølge artikkelen likevel opptil 50 prosent på saker fra noen av kontrolletatene. Oppklaringsprosenten for økokrimsaker er vesentlig lavere enn den generelle oppklaringsprosenten. Dette er situasjonen samtidig som saksantallet fra Skatteetaten sin side har falt vesentlig, noe som skulle burde føre til at politiet kunne lykkes med å sluttføre en større andel av disse sakene, ikke færre.
Skattedirektør Holte sier til Politiforum at etaten «har erfart at vi må ha nærmest ferdig «gryteklare» saker før de sendes til politiet, for å unngå at de blir henlagt». Alt tyder på at kvaliteten på sakene som politiet får tilsendt er høy og at kvaliteten har økt. Likevel henlegger politiet nesten 50 prosent av sakene som Skatteetaten anmelder. Dette er en type kriminalitet som involverer store verdier og tilhørende store tap for samfunnet dersom oppdagelsesrisikoen og risikoen for å bli straffet for lovbruddene ikke er stor nok. Sviktende tillit til rettssystemet på grunn av manglende sanksjoner overfor lovbrytere på dette feltet kan også gi seg utslag i generelle tap av skatteinntekter og dårligere oppslutning om velferdsstaten framover. Derfor mener jeg det er interessant å vurdere om det bør innføres nye måter å finansiere arbeidet mot økokrim på som også kan stimulere til høyere inndragning av ulovlig ervervete inntekter og verdier. Større tilgang for kontrolletatene til å bruke administrative sanksjoner er en mulighet som også kan spare samfunnet for utgifter til iretteføring. Tapene ved skatte- og avgiftsunndragelser er på mange titalls milliarder, mens inndragning av utbytte fra kriminalitet er svært lite i forhold. Politiforum viser til England, som har et eget fond for inndratte midler, som igjen blir brukt til å finansiere drift og tiltak mot økonomisk kriminalitet.