Skriftlig spørsmål fra Solveig Schytz (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1719 (2019-2020)
Innlevert: 25.05.2020
Sendt: 25.05.2020
Besvart: 02.06.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Solveig Schytz (V)

Spørsmål

Solveig Schytz (V): Hva vil helseministeren gjøre for å sikre at flere nordmenn føler seg trygge nok til å ta i bruk Smittestopp-appen og øke tilliten til system for smittesporing?

Begrunnelse

Nye tall viser at ca. 1,5 millioner nordmenn har lastet ned appen Smittestopp, men stadig færre bruker den. Det betyr at ikke mange nok bruker den til at den virker for smittesporing som forutsatt.
Når samfunnet åpnes gradvis opp, og strategiene endres til mer testing, mer smittesporing og mer isolering av smittede er det avgjørende at vi har systemer for smittesporing som fungerer godt og som innbyggerne har tillit til.
Det vises til at FHI og Simula hittil ikke har tatt i bruk den Europeiske standarden for smittesporingsapper eller Apple og Google sine løsninger som har høyere krav til personvern og sikkerhet, bl.a. ved krav om lokal lagring av data, minimering av innhenting av data og åpenhet om kildekode.
Det vises videre til at Datatilsynet har varslet at de i deres videre arbeid vil se på hvorfor FHI har valgt å bruke både GPS og blåtann, når de skal lokalisere i denne appen ettersom dette er i strid med anbefalinger som har kommet fra det Europeiske Personvernrådet.
Det vises også til at det jobbes med system for registering av smittesporing i samarbeid med KS.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Representanten Schytz stiller spørsmål om sentrale vurderinger som er gjort i forbindelse med utvikling av applikasjonen Smittestopp som ble lansert torsdag 14. april.
Da vi skulle åpne samfunnet forsiktig opp igjen, og samtidig ha kontroll på koronaviruset, måtte vi erstatte de inngripende tiltakene med bedre smittesporing, testing og isolasjon. Smittestopp-applikasjonen var ett av tiltakene for å få til dette. Økt testkapasitet var et annet tiltak.
Formålet med Smittestopp er å bidra til rask oppsporing og formidling av råd til personer som kan være smittet av koronaviruset, og bidra til å følge smitteutbredelse og vurdere effekt av smitteverntiltak på befolkningsnivå. Dette følger av forskrift om digital smittesporing og epidemikontroll i anledning utbrudd av Covid-19 som ble fastsatt ved kgl.res. 27. mars 2020. Jeg mener at målrettet og mer effektiv sporing, sammen med kunnskap om epidemiutvikling og kontaktmønster, vil gjøre det mulig å følge med på pandemien og vurdere effekten av tiltak. Dette vil også være et viktig tiltak fremover, når eventuelle nye smittebølger, nasjonalt eller lokalt, kan blusse opp igjen.
Vi må tenke nytt og jobbe på nye måter for å begrense smitten. Norge er i en unik situasjon til å være først ut med å ta i bruk ny teknologi. Vi er en digital befolkning med høy tillit til hverandre og myndighetene. Jeg tror Smittestopp kan bli et svært nyttig verktøy for å beholde kontrollen med smittespredningen i det norske samfunnet.
I følge Folkehelseinstituttet var det i midten av mai 640 000 aktive brukere av applikasjonen, det vil si brukere som sender GPS- eller Bluetooth-data inn til Folkehelseinstituttet. Dataene som samles inn har verdi også med en mer begrenset utbredelse av applikasjonen. Innsamling av data er et viktig analysegrunnlag for å finne gode beregningsmodeller for utvikling av utbruddet, vurdere effekt av tiltak og for å få smittesporingen best mulig.
Sikkerhet og personvern har vært høyt prioritert i utviklingen av applikasjonen. På grunn av risiko for sikkerhetsbrudd, har ikke kildekoden vært åpen. Det er mye positivt med åpen kildekode, men det kan også øke risikoen for sikkerhetsbrudd ved at det kan gjøre det lettere for noen med fiendtlige hensikter å foreta et ondsinnet angrep.
Helse- og omsorgsdepartementet nedsatte derfor 4. april en uavhengig ekspertgruppe som skulle gå gjennom kildekoden og gi innspill på eventuelle sårbarheter som burde rettes opp. Deltakerne i gruppen var utpekt av IKT Norge. Ekspertgruppen leverte 20. mai sine vurderinger og anbefalinger til videre oppfølging. Gruppens anbefalinger er viktig i arbeidet med den videre utviklingen av applikasjonen, og for å rette opp feil og sårbarheter. Ekspertgruppens innspill vil bidra til å gjøre applikasjonen bedre og tryggere. Folkehelseinstituttet har allerede fulgt opp en del av anbefalingene og vil følge opp og forbedre løsningen framover.
Videre har vi valgt sentral lagring og bruk av posisjonsdata fordi vi mener at det vil gi oss den mest presise og effektive smittesporingen, og det vil fungere best for å følge utviklingen av pandemien og effekten av smitteverntiltakene. Dette er gjort på en måte som sikrer personvernet og som er i tråd med personvernforordningen (GDPR). Smittestopp-applikasjonen vil gi kunnskap om utviklingen av pandemien gjennom anonyme data om hvordan grupper beveger seg i samfunnet og kontaktmønstre i befolkningen. I mange sammenhenger vil det kunne bidra til bedre helse og bedre forståelse av pandemiens spredningsmønster. Applikasjoner for smittesporing er et utprøvende arbeid, og det er ingen som vet hvilke løsninger som best bidrar til den mest effektive smittesporingen. Norge er et av de første landene i Europa som prøver ut dette. Folkehelseinstituttet følger med på arbeidet som pågår internasjonalt og initiativet fra Apple og Google, og vurderer kontinuerlig om det er behov for endringer og justeringer i Smittestopp.
Jeg er kjent med det pågående arbeidet med elektronisk løsning for smitteoppsporing som ledes av KS, og mener at slike verktøy er viktig for å støtte kommunenes arbeid med smitteoppsporing og varsling av smittede og deres nærkontakter. Arbeidet med smittesporing er i dag manuelt og basert på bruk av penn og papir, eller elektroniske tabeller og regneark i den enkelte kommune. Folkehelseinstituttet samarbeider tett med KS og kommunene om hvordan digitale verktøy på en best mulig måte kan supplere og effektivisere det manuelle arbeidet med smitteoppsporing.
Vi har sammen greid å begrense spredningen av koronaviruset i Norge. Nå har vi åpnet samfunnet forsiktig opp igjen, men faren er ikke over. Vi må leve lenge med viruset og risikoen for at det igjen sprer seg. Derfor er det viktig at vi fortsetter å forberede oss på hvordan vi skal få til rask sporing og isolering av smittede. Applikasjonen kan bli et viktig verktøy her, og det verktøyet må vi videreutvikle og forbedre.