Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Laabak (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1633 (2019-2020)
Innlevert: 14.05.2020
Sendt: 15.05.2020
Rette vedkommende: Kommunal- og moderniseringsministeren
Besvart: 25.05.2020 av kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup

Bjørnar Laabak (FrP)

Spørsmål

Bjørnar Laabak (FrP): Kan statsråden tenke seg å se nærmere å begrense muligheten for kommuner til å beregne gjengs leie (markedspris) for utleie av omsorgsboliger, som er en del av kommunens boligsosiale arbeid, og som er finansiert gjennom husbanken med lån- og tilskudd, og dersom statsråden mener gjengs leie bør opprettholdes; hvordan kan det beregnes markedspris på en bolig som ikke er omsettelig i det samme markedet man sammenligner mot?

Begrunnelse

Gjengs leie (markedsleie) er innført i kommuner som mal for utleie av kommunale boliger. Man kan, slik jeg ser det, dele inn kommunenes tilgjengelige boliger i flere kategorier. Omsorgsboliger, eldreboliger (trygdeboliger/omsorgsboliger), rus- og psykiatriboliger og ordinære boliger. Felles for boligene er at de er en del av kommunens boligsosiale arbeid. I tillegg til at kommunene eier egne boliger leier de inn boliger i det private boligmarkedet for tildeling til vanskeligstilte. Majoriteten av boligene, for de fleste kommuner, er finansiert med lån og tilskudd gjennom Husbanken bortsett fra de boligene kommunen bistår den enkelte å leie i privatmarkedet som for eksempel ved bosetting av flyktninger.
Det er mange eksempler på at omsorgsboliger og bofellesskap får en svært høy husleie fordi kommuner beregner gjengs leie. Minstepensjonister, uføre, personer med utviklingshemming- og nedsatt funksjonsevne og andre med lav inntekt ville med tidligere innretning på bostøtte få store deler av husleien dekket. Dette var noe av vurderingen for noen år siden da gjengs leie ble innført. Siden bostøtten nå i større grad «fanger» barnerike familier har mange aleneboere fått en større belastning/bokostnad enn det som var tiltenkt da kommunestyrene vedtok gjengs leie.

Nikolai Astrup (H)

Svar

Nikolai Astrup: Det er den enkelte kommune som er ansvarlig utleier av kommunalt eide boliger, og som fastsetter husleien for disse. Dette gjelder også for omsorgsboliger.
Leieforholdet mellom kommunen og beboere i omsorgsboliger reguleres av husleieloven. Selv om loven ikke inneholder spesielle regler om leieprisfastsettelse for omsorgsboliger, har den et generelt leieprisvern ved at utleier ikke kan kreve urimelig høy leiepris. Etter husleieloven § 4-3 kan både leier og utleier kreve at leien blir justert til «gjengs leie» hvert tredje år. Gjengs leie er en slags gjennomsnittsleie for tilsvarende leiligheter i samme område.
Det kan være en særlig utfordring å sette gjengs leie på omsorgsboliger, da disse ofte er tilpasset beboernes konkrete behov. Dersom partene ikke blir enige om hva som er gjengs leie, vil Husleietvistutvalget ofte kunne avgjøre uenigheten. Utenfor Husleietvistutvalgets virkeområde, kan saken avgjøres av en takstmann etter husleieloven § 12-2.
Selv om det kan være vanskelig å fastsette gjengs leie, har jeg likevel tillit til at kommunene setter forsvarlige og riktige husleier på sine omsorgsboliger. Jeg mener dessuten at staten i minst mulig grad skal styre hvordan kommunene priser dette.
Ved inngåelse av nye leieavtaler, bør tilbud og etterspørsel i markedet bestemme leienivået. Kunstig lave leiepriser har flere uheldige virkninger – både for kommunen og de vanskeligstilte på boligmarkedet, blant annet fordi det innebærer en skjult generell subsidiering. Det fører til at kostnadene knyttet til botilbudet ikke synes i kommunens budsjett, og kommunen får ikke dekket de reelle kostnadene ved boligtilbudet. En generell subsidiering er heller ikke behovsprøvd. Det betyr at også de som ikke har behov for støtte, likevel får det. Det er lite målrettet bruk av fellesskapets midler.
Jeg påpeker at det også før innføring av husleielovens regel om «gjengs leie», ble lagt til grunn at en person som leier en omsorgsbolig, skal betale «ordinær husleie», eventuelt med bostøtte, jf. rundskriv 29/97 pkt. 1.1. Også i St.meld. nr. 50 (1996-1997) ble det anbefalt at leien skal være «kostnadsriktig» for å unngå en generell subsidiering. I rundskriv U-10/2002 om boligsosialt arbeid – bistand til å mestre et boforhold, legges til grunn at prinsippet om gjengs leie også skal benyttes på kommunale utleieboliger, jf. pkt. 3.1. At husleien for kommunale boliger ikke skal subsidieres, er dermed ikke noe nytt – selv med skiftende regjeringer.
Det er viktig at de økonomiske virkemidlene på boligmarkedet er mest mulig målrettet. De som trenger hjelp til å betale sin husleie, bør få det. Men generell subsidiering gjennom lav husleie er ikke målrettet. Da må vi heller ha ordninger, for eksempel bostøtte, som hjelper de som ikke har høye nok inntekter til å betale husleien.
Jeg kommer derfor ikke til å redusere kommunenes mulighet for å avtale leiesum ved utleie av omsorgsboliger ut over det som følger av husleielovens alminnelige begrensninger.