Skriftlig spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1553 (2019-2020)
Innlevert: 08.05.2020
Sendt: 08.05.2020
Besvart: 14.05.2020 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

Terje Halleland (FrP)

Spørsmål

Terje Halleland (FrP): Sjøfartsdirektoratet vil utsette kravet om nullutslipp i verdensarvfjordene fra 2026 til 2030 da de vurderer at det ikke er mulig å få på plass praktiske løsninger for større cruiseskip med nullutslippsteknologi innen 2026.
Kan statsråden forsikre om at kravet om nullutslipp i verdensarvfjordene ikke blir opprettholdt om dette ikke lar seg gjennomføre?

Begrunnelse

Klima og miljødepartementet har nylig mottatt en faglig vurdering av mulighetene for at store cruiseskip skal kunne gå inn i verdensarvfjordene med nullutslipp fra 2026. Konklusjonen er at det ikke vil være noen større skip som kan klare kravene innen 2026, og at fristen bør forskyves til 2030.
I vurderingen fra Sjøfartsdirektoratet har de også anbefalt at kravet bør utvides til å gjelde alle norske farvann fra 2030, ikke bare verdensarvfjordene.
Direktoratet frykter at kravene fører til at cruiseskipene bare forflytter seg til andre områder og miljøutslippene forblir uendret.
Det er allerede innført strenge krav blant annet knyttet til innholdet av svovel i drivstoffet, utslipp av NOx, utslipp av kloakk og gråvann i verdensarvfjordene og dette skjerpes ytterligere frem mot 2025.
Det viktigste i våre fjorder må være å redusere lokale utslipp. Vi ser også at Cruisetrafikken kommer mer og mer med LNG som gir tilnærmet nullutslipp på miljø og samtidig reduserer CO2 utslipp med 20-30%. Nye Tier III krav fra 2025 vil stramme inn lokale utslipp ytterligere.

Sveinung Rotevatn (V)

Svar

Sveinung Rotevatn: Av handlingsplanen for grøn skipsfart går det fram at regjeringa vil følgja opp oppmodings-vedtaket frå Stortinget, og komma tilbake til Stortinget på eit eigna tidspunkt. Dette arbeidet er regjeringa i gang med.
Sjøfartsdirektoratet fekk difor i tildelingsbrevet for 2019 i oppdrag å «Utrede konsekvensene av å innføre krav om nullutslipp fra turistskip- og ferger i verdensarvfjordene så snart det er teknisk gjennomførbart, og senest innen 2026». Sjøfartsdirektoratet sendte svaret sitt på oppdraget til Klima- og miljødepartementet 22. april 2020. Det omfatta ein rapport som DNV GL har utarbeidt på oppdrag frå Sjøfartsdirektoratet, direktoratet si vurdering av rapporten og ei tilråding frå direktoratet om vidare oppfølging av oppmodingsvedtaket med utgangspunkt i dei teknisk faglege vurderingane.
Sjøfartsdirektoratet si vurdering er at nullutslepp (null utslepp av alle utsleppskomponentar) frå 2026 er mogleg ved elektrisk drift/batteridrift for mindre fartøy med lokal tilknyting, føresett utbygging av nødvendig ladeinfrastruktur. For større turistskip som cruiseskip er ikkje elektrisitet og batteridrift eit alternativ i dag, grunna av for låg kapasitet i eksisterande batteripakkar. Om eit krav om 95 % reduksjon i CO2 blir lagd til grunn, er vurderinga at biogass kan fungera som eit substitutt for LNG, på dei cruiseskipa som er tilpassa gassdrift. Dette føreset at biogass blir gjort tilgjengeleg for cruiseflåten. Andre løysingar for cruiseflåten er ikkje vurdert som realistisk innan 2026 fordi teknologiane ikkje er godt nok utvikla og fordi tilgjenge av alternativt drivstoff, som hydrogen og ammoniakk, ikkje er tilstrekkeleg per i dag.
Sjøfartsdirektoratet meiner det vil vera vesentleg forskjellsbehandling ikkje å innføra eit nullutsleppskrav for alle fartøy frå 2026, også i lys av at det er cruiseskipa som har dei største utsleppa.
Sjøfartsdirektoratet viser også til oppdraget dei har fått av regjeringa om å greia ut ei utviding av krava som vart stilte til skip for å redusera utslepp i verdsarvfjordane i 2019, til andre norske farvatn. Sjøfartsdirektoratet meiner innføring av strengare utsleppskrav for skip i norske farvatn og krav om nullutslepp i verdsarvfjordane må sjåast i samanheng. Dei tilrår derfor at dei først gjennomfører bestillinga om utviding av krava som er innførte i verdsarvfjordane til andre norske farvatn før dei gjennomfører bestillinga om eit nullutsleppskrav i verdsarvfjordane innan 2026. Sjøfartsdirektoratet tilrår vidare at eit nullutsleppskrav i verdsarvfjordane først bør innførast i 2030, for å gi meir tid til teknologiutvikling og omstilling, som er særleg naudsynt for dei store turistskipa.
Klima- og miljødepartementet har fått mykje nyttig informasjon gjennom arbeidet som no er gjort av Sjøfartsdirektoratet. Eg vil påpeike at tilrådingane som direktoratet har gitt, først og fremst er baserte på ei teknisk fagleg vurdering. Desse vurderingane er viktige å ha med seg vidare for å forstå utfordringane og moglege implikasjonar av Stortingets oppmodingsvedtak.
Eg registrerar at vurderingane og tilrådingane frå Sjøfartsdirektoratet har ført til ein god del merksemd frå ulike aktørar i media. Det er ulike syn på saka. Nokon støttar direktoratets tilråding, mens andre har peika på kor viktig det er å halde på nullutsleppskravet i verdsarvfjordane frå 2026. Fleire næringslivsaktørar har også førebudd seg for innføring av nullutsleppkravet. Desse aspekta vil bli tatt med i dei vidare vurderingane av saka.
Klima- og miljødepartementet vil no ha ei gjennomgang av rapporten og tilrådingane med Sjøfartsdirektoratet og andre aktuelle departement, og vurdera kva andre aspekt som må klårgjerast for å kunna vurdera dei ulike sidene i saka og etablera eit tilstrekkeleg og heilskapleg fagleg grunnlag.
Eg tek framleis utgangspunkt i at nullutsleppskravet skal nåast innan 2026. Det vil truleg vera behov for å gjennomføra fleire utgreiingar for å få belyst alle sidene av saka. Det er difor for tidleg for regjeringa å konkludera på dette no. Når saka er tilstrekkeleg opplyst vil regjeringa komma tilbake til Stortinget med korleis oppmodingsvedtaket skal følgjast opp.