Skriftlig spørsmål fra Nicholas Wilkinson (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1501 (2019-2020)
Innlevert: 04.05.2020
Sendt: 05.05.2020
Besvart: 13.05.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Nicholas Wilkinson (SV)

Spørsmål

Nicholas Wilkinson (SV): Har den norske staten mulighet til å minimere eller stenge ned helseturisme til EU fra Norge, eller er det ingenting vi kan gjøre, og kan vi stoppe helseturisme som er betalt fra offentlige penger?

Begrunnelse

Jeg vil rose regjeringen og HOD for at helsetjenesten bruker mindre antibiotika enn før, men jeg er bekymret over at antibiotikaresistensen øker, også i Norge. Flere forskere mener at noe av det økte nærværet av antibiotikaresistente bakterier, som MRSA, kommer av helseturisme. Staten, og også personer som betaler fra sin egen lomme, kjøper medisinsk behandling, operative inngrep og tannlegebehandling i land som har mye antibiotikaresistens.
Jeg vil spørre ministeren om hvilke muligheter vi har, siden Norge er i EØS og må følge lovene fra EU.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Europarlaments- og rådsdirektiv 2011/24/EU om anvendelse av pasientrettigheter ved helsetjenester over landegrensene (pasientrettighetsdirektivet) gir pasienter rett til å få refundert utgifter til helsehjelp mottatt i andre EU-land. Forutsetningen for å få dekket utgiftene er at helsehjelpen tilsvarer helsehjelp pasienten ville ha fått bekostet av det offentlige i Norge. Refusjonen er begrenset oppad til hva helsehjelpen ville ha kostet det offentlige i Norge.
Direktivet åpner for at det kan stilles krav om forhåndsgodkjenning for sykehusbehandling. I så fall vil pasienten ha rett til få forhåndsgodkjenning dersom vedkommende ikke mottar sykehusbehandlingen innen forsvarlig tid i Norge.
Norge har siden mars 2015 hatt en ordning hvor pasienter kan få refundert utgifter til sykehusbehandling mottatt i andre EØS-land uten at det stilles krav om forhåndsgodkjenning. Erfaringene vi har så langt, er at det er et relativt lavt antall pasienter som velger å motta sykehusbehandling i andre EØS-land.
Det er riktig at det kan være noe større smitterisiko i andre land ettersom resistente bakterier er hyppigere i de fleste andre land enn i Norge.
Etter min mening er det verken ønskelig eller mulig å stoppe nordmenn som vil reise til utlandet for å få behandling. Dette vil være planlagte behandlinger hvor pasienten på forhånd kan sette seg inn i om det foreligger større smitterisiko i det landet de ønsker å motta medisinsk behandling. Nordmenn som er på ferie og som akutt må på sykehus utgjør en langt større gruppe.
For pasienter med tilstander hvor det kun er et mindre og begrenset fagmiljø i Norge vil det være av stor betydning å kunne få tilgang til medisinsk ekspertise i andre europeiske land. Behandling i utlandet kan også bidra til å korte ned ventetiden, noe som kan ha stor betydning for enkelte pasienter. Jeg mener derfor det ikke er riktig å innføre forhåndsgodkjenning for å få refundert utgifter til sykehusbehandling mottatt i andre EØS-land.
Utfordringene knyttet til antibiotikaresistente bakterier er sammensatte. Mer reisevirksomhet generelt, for eksempel i forbindelse med ferie og jobb, fører til større utfordringer. Dette vil kreve årvåkenhet fra helsepersonellet og gode rutiner for smittevern. Det følger av forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten at institusjoner, blant annet sykehus, må ha infeksjonsovervåkning og retningslinjer for å forebygge og kontrollere alvorlige infeksjoner fremkalt av antibiotikaresistente bakterier. I tillegg har også mange andre faktorer betydning for utviklingen av antibiotikaresistens, f eks. bruk av antibiotika i pasientbehandling og produksjon av mat.
Dette er ikke et problem Norge kan løse alene, men noe som må tas på alvor i hele verden. Det er derfor avgjørende at vi jobber internasjonalt med antibiotikaresistente bakterier. I den forbindelse vil jeg vise til at Norge blant annet finansierer forskning og utvikling knyttet til antibiotika og antimikrobiell resistens gjennom deltakelse i forskningssamarbeidet Joint Programming Initiative on Antimicrobial Resistance (JPIAMR). Norge deltar også som medlem i G20-initiativet The Global AMR R&D Hub som har som formål å bedre koordineringen av den globale forskningsinnsatsen på antimikrobiell resistens.
I tillegg leder Norge, ved Folkehelseinstituttet, sammen med Frankrike en arbeidspakke om forskning og utvikling i en EU Joint Action om antimikrobiell resistens for å kartlegge muligheter for innføring av nye insentiver for antibiotikautvikling. Instituttet viderefører dette arbeidet også i koordinering med The Global AMR R&D Hub. Instituttet har i tillegg arbeidet med å utvikle slike incentivordninger gjennom det EU-finansierte forskningsprosjektet DRIVE-AB.