Skriftlig spørsmål fra Ingrid Heggø (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1350 (2019-2020)
Innlevert: 17.04.2020
Sendt: 17.04.2020
Besvart: 04.05.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ingrid Heggø (A)

Spørsmål

Ingrid Heggø (A): Det åpna opp for sesongarbeidere til landbruket. Ei lita bygd som Vik kan dermed få 600 gjestearbeidere. Dette er ikkje helsevesenet i Vik og tilsvarande bygder rigga for.
Kva tiltak vil helseministeren iverksette for å trygge at helsevesenet i små bygdelag ikkje bryt saman som følgje av sesongarbeidere under pandemien?

Begrunnelse

Koronapandemien er ein ekstraordinær situasjon. Grunngjevinga for hytteforbodet var at helsevesenet i små kommunar ikkje er rigga til å kunne ta imot så mange sesongarbeidere i tillegg til eigne innbyggere nå under koronapandemien. Det same vil vere tilfelle for naudsynte sesongarbeidere i landbruket. Landbruket og matproduksjon er samfunnskritisk. Eg er ikkje kjend med at det gjort eit skille mellom ulik matproduksjon f.eks. bær kontra grønt, eller om det er vurdert andre former for kompensasjon for ikkje å dyrke denne sesongen. Evt. kompensasjon fordi smittevernreglar gjer at produksjonen må reduserast.
Men vert sesongarbeidere sjuke kan dei sannsynlegvis ikkje returnerast, men må få behandling der dei jobbar, og det er ikkje bygdene rundt om i landet rigga for.
Det kan ikkje vere opp til den enkelte kommune å ta denne belastninga åleine. Dette gjeld heller ikkje berre i landbruket, men slik eg har forstått det er det ikkje innført karantene i jordbruket i motsetnad til i andre yrker.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Regjeringen er opptatt av at innhøstingen forløper mest mulig normalt. Regjeringen har derfor fått på plass flere tiltak for å få utenlandske arbeidere til Norge. Det er gjort endringer i utlendingsforskriften som gir sesongarbeidstakere som allerede er i Norge adgang til å søke om forlenget oppholdstillatelse.
Justis- og beredskapsdepartementet har gjort endringer i bortvisningsforskriften som innebærer at bl.a. EØS-borgere som er arbeidstakere, og som har arbeid i Norge, ikke blir bortvist. I tillegg har Arbeids- og sosialdepartementet gjort det mer gunstig å kombinere dagpenger og sesongarbeid i landbruket ved å innføre en ordning der man bare trenger å føre halvparten av timene man arbeider i landbruket på meldekortet.
Landbruks- og matdepartementet har vedtatt å gjøre en endring i avlingsskadeordningen slik at den også omfatter avlingssvikt som følge av mangel på arbeidskraft. Formålet med endringen er å skape trygghet for produsentene slik at de setter i gang med planlagt produksjon. Utvidelsen gjør at det kan gis erstatning for uhøstede volum av frukt, bær, grønnsaker og poteter dersom det kan dokumenteres at foretaket ikke har kunnet høste avling som følge av mangel på arbeidskraft forårsaket av koronaepidemien. Ordningen gjelder for innhøstingssesongen 2020. Regjeringen har altså tatt flere grep for å avhjelpe på situasjonen i landbruket grunnet covid-19.
Smitten i Norge er for tiden lav. Reproduksjonstallet er på om lag 0,7. Myndighetene har kontroll på situasjonen og smittestatusen i befolkningen overvåkes nøye.
Kommuner har fått tid til å forberede seg og tilpasse helsetjenestene til situasjonen. Hytteforbudet ble derfor også opphevet 20. april. Med lav smitte og nøye overvåkning, mener regjeringen at det er håndterbart for helsetjenesten med noe større mobilitet i befolkningen.
Gjestearbeidere vil som andre tilreisende være i karantene ved ankomst og skulle isoleres ved ev. påvist smitte. Dette vil kunne kreve tilpasninger i innlosjeringen og vil kunne medføre kostnader for arbeidsgivere. Bruk av karantene ved ankomst, rask isolering ved påvist smitte og lite smitte i befolkningen, tilsier imidlertid at belastningen på helsetjenesten som følge av sesongarbeidere i jordbruket, ikke trenger å bli betydelige. I tillegg er det viktig at sesongarbeidere ikke arbeider ved lette symptomer og at hygienetiltakene, som god håndhygiene og nødvendig avstand på arbeidsplassen, overholdes.